| dc.description.abstract | Målet med denne oppgaven har vært å finne ut hvilke tanker og erfaringer samfunnsfaglærere i grunnskolen har om å bruke Drammensvassdraget som læringsagent. Drammensvassdraget er så mye mer enn Drammen by og havn, og vassdraget har lagt grunnlaget for så mye av bygdene og livet nedover dalen og langs elvas bredder. Ved å undersøke vassdragets rolle som en aktiv aktør i elevers læring ville jeg se om elva faktisk kunne opptre som en lærer og om dette var en forståelse samfunnsfaglærere hadde. Med dette menes en erkjennelse av at elementer som omgir oss er mer enn en passiv arena. Landskapet bidrar aktivt i elevers læring. I tillegg ville jeg se om forsking på dette ville gi noe ny kunnskap om temaet. På bakgrunn av dette ble problemstillingen i oppgaven lydende slik: Hvilke tanker og erfaringer har samfunnsfaglærere i grunnskolen om å bruke Drammensvassdraget som agent for læring? Forskningsspørsmålene jeg brukte for å besvare denne problemstillingen var følgende: Hvordan mener lærere i grunnskolen at fagstrukturen tilrettelegger for å bruke Drammensvassdraget som læringsagent? Hvilket læringsutbytte mener samfunnsfaglærere elever kan tilegne seg ved bruk av Drammensvassdraget som læringsagent? Hvilke konkrete erfaringer har samfunnsfaglærere med å bruke Drammensvassdraget som læringsagent? Hvordan kan vi forstå Drammensvassdraget som læringsagent?
For å forsøke å finne svar på problemstillingen og de tilhørende forskningsspørsmålene har jeg gjennom denne oppgaven brukt teorier rundt naturkultur, landskap, materialitet, arv, agens/aktør og læring. Donna Haraway har gitt noen interessante perspektiver på situert kunnskap og broen mellom natur og kultur, og Tim Ingold har også bidratt til teorier rundt naturkultur. Christopher Tilley og Kate Cameron Daum har gitt innsikt i landskap og landskapsbegrepet. I tillegg til disse teoretikerne har jeg også trukket inn blant annet Nina Rossholt, Laurajane Smith og Edith Cobb. Et annet sentralt punkt i mine teoretiske perspektiver er læringsteori, og her har jeg trukket inn Bronfenbrenners økologiske utviklingsteori.
Metodologisk har jeg benyttet meg både av intervju som metode, men også autoetnografi. Intervjuene med tre samfunnsfaglærere i grunnskolen står for hoveddelen av datainnsamlingen, men det autoetnografiske legger forhåpentligvis til et ekstra aspekt der jeg som forsker, men også som samfunnsfaglærer kan bidra inn i berikelsen av forståelsen om Drammensvassdraget som læringsagent.
Etter analyse og diskusjon foreligger det en konklusjon om hvorvidt samfunnsfaglærere tenker på Drammensvassdraget som læringsagent, samt hvilke tanker og erfaringer de har. Informantene har i høyeste grad bidratt til dyp og utfyllende informasjon om temaet, og det har vært spennende å følge iver, entusiasme og kunnskap gjennom de intervjuene som ble gjennomført. Jeg konkluderer i denne oppgaven med at samfunnsfaglærerne jeg intervjuet har mange gode og interessante erfaringer med vassdraget som læringsagent. Ved å bruke erfaringer, men også kunnskap og interesse tar lærerne elevene med til elva der de får oppleve, erfare og lære. Ikke først og fremst av læreren, men av elva og dens materialiteter. | en_US |
