| dc.description.abstract | Ensomhet er vond følelse som skyldes at det ikke er samsvar mellom de relasjonene man har og de man ønsker seg. I ungdomstiden er man ekstra sårbar for ensomhet, fordi mangel på venner, sosial aksept og tilhørighet vil kunne skade både selvfølelse, identitetsdannelse og utvikling. Samtidig er det i denne alderen man lettest kan bli ensom, fordi det sosiale livet er i endring. Skolen er i en unik posisjon i forhold til å kunne bidra til elevers utvikling, for dit kommer elevene hver dag over flere år. Den har også en plikt til å gi alle elever et miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Lærerne, som møter elevene hver dag, er sentrale i dette arbeidet. Hensikten med denne undersøkelsen er å belyse hvordan lærerne ivaretar dette og problemstillingen er: Hvordan fremmer lærerne helse og trivsel for ensomme elever?
For å få svar på problemstillingen ble seks lærere som jobbet i ungdomsskole eller videregående skole, intervjuet og det er brukt hermenautisk tilnærming i det metodiske arbeidet. Resultatene viser at lærerne i min studie både gjenkjenner de ensomme elevene og har forståelse for hvilke utfordringer de har. De bruker denne forståelsen som utgangspunkt når de velger hvordan de skal arbeide for å fremme helse og trivsel. «Å se» eleven fremstår som viktig for alle lærerne. I det ligger det to dimensjoner. Den ene er å oppdage at eleven er ensom, og den andre er at eleven føler seg «sett», slik at han opplever at han er betydningsfull. For å lykkes med dette, er dialog sentralt. Gjennom dialog blir de kjent med elevene, slik at de kan skape en god relasjon bygget på trygghet og tillit, og de kan styrke elevens selvfølelse gjennom å vise interesse og gi ros og anerkjennelse. De bruker også dialogen til å veilede eleven i forhold til sosiale ferdigheter. Lærerne i undersøkelsen er opptatt av å reflektere sammen med eleven, slik at de i fellesskap kan komme frem til tiltak for å bedre elevens situasjon, og de er tydelige på at det er eleven selv som til slutt må bestemme. Dette er i tråd med prinsippene for bemyndigelse i forhold til aktiv deltakelse, overføring av makt og dialog som virkemiddel. De bruker også andre praktiske tilnærminger, som alle har som mål å styrke elevenes selvfølelse, sosiale bånd og sosiale kompetanse og de jobber aktivt for å skape et inkluderende miljø.
Dette er også viktige faktorer i en bemyndigelsesprosess. | |
