Habitatkartlegging og gyteregistreringer i Kivleåi, høsten 2020

Abstract

Kivleåi er et 8 km langt, mindre sidevassdrag til Vallaråi i Seljord kommune som har et i hovedsak naturlig forløp og vannføringsregime med god økologisk og kjemisk tilstand, ned til samløp med Vallaråi. Kivleåi er ikke tidligere undersøkt mht. biologi. De nederste ca. 950 m av Kivleåi er tilgjengelig for eventuell oppvandrende (gyte)ørret. Derfor er habitat og potensielle gyteområder på denne strekningen undersøkt. Habitatforhold ble systematisk kartlagt visuelt i felt på ‘normale’ sommervannføringer, samt drone videofotografert. Mest mulig homogene habitattyper ble avgrenset, klassifisert og polygoner manuelt digitalisert i ArcGIS Pro 2020. Habitat ble karakterisert vha. åtte hoved-klassifikasjoner: morfodynamisk enhet, mesohabitat, strømtype, substratstørrelse, skjul andel og type, relativt dyp og relativ vannhastighet. Habitat kan i hovedsak deles i to: en ca. 600 m lang nedre strekning med begrenset (moderat) fall på ca. 1,4 % hvor elva er relativt bred og grunn, og en øvre brattere, ca. 350 m lang strekning med gradient godt over 4 % som øker videre oppstrøms. Her er elva preget av stor stein og blokk, og små fossefall med større kulper. Samlet vanndekket areal på aktuell delstrekning er 4 273 m2, fordelt på 123 enheter klassifisert, med en overvekt av små habitater mindre enn 20 m2 (47 %) som danner en små-skala mosaikk. Kartlagte strekning kan oversiktlig deles i fire deler. En nedre del mot samløp Vallaråi med lav gradient utgjør en sammenhengende glidning/glattstrøm. Så øker gradienten og gir en mer mosaikkpreget strekning med vekslende småstryk og blankstryk/grunne glattstrømmer opp til boligfelt Prestegardsvegen. Dernest kommer strekningen med høyest gradient hvor elva går over i trappekulper avbrutt av korte blokk-stryk. Mot Prestegardsvegen er gradienten igjen er noe lavere og elva danner stryk avbrutt av blankstryk/ glattstrømmer. Oppstrøms Prestegardsvegen stiger gradienten og elva danner sammenhengende blokkstryk avbrutt av dypere kulper. Samlet har Kivleåi mye gunstig oppveksthabitat for ørretunger på undersøkte strekning, men det er få dypområder som er nødvendige for større fisk. Det ble påvist aktiv gyting av ørret (25-30 cm, opp til ca. 45 cm/1kg) i kulp/utstryk ved Prestegardsvegen, som også har det største feltet med gunstig gytegrus. Det ble dokumentert flere mulige gyteområder i Kivleåi nedstrøms, men disse er i hovedsak små og fragmenterte med grovere substrat. Gyting ble ikke påvist. Oppstrøms Prestegardsvegen er det flere mulige gyteområder på grusbanker i tilknytning til større kulper.