Medstudentlæring på intensivavdelingen

Abstract

Introduksjon: Å lære av og med studenter har et økende fokus i ulike profesjonsutdanninger med fordelaktige effekter på personlig utvikling og læringsutbytte. Den utalte kompleksiteten i intensivavdelingen, samt de mange daglige gjøremålene, kan utfordre tiden som blir prioritert til veiledning og refleksjon mellom student og veileder. På grunnlag av lite forskning på feltet, var det ønskelig å undersøke om læring mellom studenter hadde en overførbarhetsverdi til klinisk praksis på intensivavdelingen. Hensikten med studien er å medstudentlæring i klinisk praksis, og om det kan være et supplement til den tradisjonelle veiledningen som finnes i intensivavdelinger i dag.

Metode: Studien er en kvalitativ studie med eksplorerende design. Utvalget bestod av intensivstudenter som gjennom deres opplevelser og erfaringer belyser fenomenet medstudentlæring på intensivavdelingen ved hjelp av fokusgruppeintervjuer. Det er utført to fokusgruppeintervjuer med 5 informanter i hvert intervju.

Resultater: Funnene i studien viser positive og utfordrende erfaringer knyttet til opplevelsene av medstudentlæring. Medstudentlæring i intensivavdelingen førte til læring i et ikke evaluerende miljø, der trygghet, samhold og kunnskapsutveksling mellom intensivstudentene var fremtredende. Organisering av medstudentlæring setter krav til et planlagt opplegg der det må tas ulike hensyn som en forutsetning for vellykket medstudentlæring. Intensivstudentene savner fleksibilitet, spontanitet og selvstyring til medstudentsituasjoner i klinisk praksis.

Konklusjon: Medstudentlæring ser ut til å ha en overføringsverdi til klinisk praksis i intensivsykepleie. Å oppnå en aksept for medstudentlæring i en ellers tradisjonell student-veileder tilnærming, ser ut til å være en forutsetning til at medstudentlæring blir vellykket på intensivavdelingen. Organisering av medstudentlæring krever planlegging og et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisplass, men også intensivstudentene selv. Fenomenet medstudentlæring på intensivavdelinger krever fremdeles ytterligere forskning. Veileders perspektiv kan være en spennende å utforske, da dette kan tilføye nye nyanser til fenomenet medstudentlæring.

Introduction: The educational approach, peer learning, has had an increased focus in almost every institute of higher education. Giving advantages for both personal development and as a tool for learning. It can be challenging for students and supervisors to find time for guidance and reflection on an intensive care unit with its complexity and many daily tasks. Due to very little research on this topic, a study was conducted, to better understand if peer learning has a transferable value to clinical practice on the intensive care unit. The purpose of the study is to examine if peer learning in clinical studies can be an addition to the traditional supervising that exists today in the intensive care unit.

Method: This is a qualitative study with an explorative design. The selection consists of intensive care nursing students who will, through their experiences, shed light on the phenomenon of student learning in the intensive care unit, through focus group interviews. Two rounds of these group interviews have been conducted, with five informants in each group.

Results: The study results showed both positive and challenging experiences linked to peer learning. Peer learning in the intensive care unit led to learning in a non-evaluating environment where security, unity, and the exchange of knowledge between students were prevalent. The organization of peer learning requires a planned program where different considerations must be taken as a precondition to enable successful peer learning outcomes. Intensive care unit nursing students felt a lack of flexibility, spontaneity and the possibility to take charge of peer to peer situations, while in clinical studies.

Conclusion: Peer learning seems to have a transferable value for students in the intensive care unit, to attain an acceptance for peer learning, in an otherwise traditional student-supervisor role. This is a step in the right direction. The organization of peer learning as a tool requires planning and proper cooperation both between the university and internship and between students themselves. Peer learning in intensive care units require further research. An exciting addition to this study would be the experiences and perspectives of the supervisors to give a different input and dementia concerning the phenomenon of peer learning.