Hvilke erfaringer har intensivsykepleiere med debriefing?

Abstract

Introduksjon: Debriefing slik begrepet benyttes i denne studien, vil si en evaluering som utføres i etterkant av en hendelse. Evaluering har som mål å forebygge eller redusere psykiske påkjenninger hos intensivsykepleiere i etterkant av alvorlige hendelser.

Hensikt: Studiens hensikt er å beskrive hvilke erfaringer intensivsykepleiere har med å delta i debriefinger.

Metode: En kvalitativ studie med gruppeintervjuer, der funn analyseres og følger Graneheim og Lundman sin metodikk. Det ble benyttet en semistrukturert intervjuguide med eksplorerende design. Til sammen syv intensivsykepleiere fordelt på et pilotintervju og et fokusgruppeintervju, fra en intensivavdeling i Helse Sør-Øst deltok. Intervjuene ble gjennomført januar 2021.

Resultater: Analysen identifiserte to temaer: udekket behov og rom for samtale. Hvert tema illustreres av to og tre kategorier. Fem av sju informanter hadde deltatt i en form for debriefing. Studien viser at intensivsykepleierne generelt hadde gode opplevelser med debriefing, men at det foregår i liten grad. Defusing blir hyppig brukt ved å ha samtaler imellom kollegaer.

Konklusjon: Debriefing ble ansett som nyttig til forbedring av sine faglige kunnskaper, så vel som å bearbeide emosjonelle påkjenninger. Godt arbeidsmiljø er viktig for å kunne dele hendelser man har opplevd. Informantene ønsket at kollegastøtteordningen skulle være et tilbud internt, og et supplement til et eksternt debriefingsteam. Tiltak som implementering av en prosedyre i praksis, kan underlette arbeid, forebygge slitasje av intensivsykepleiernes psykiske helse og belastning i yrket.

Introduction: The term debriefing used in this study means an evaluation carried out after an event. The aim is to prevent or reduce intensive care nurses’ psychological strain in the aftermath of serious incidents.

Purpose: The purpose of the study is to describe the experiences of the intensive care nurses’ from their participating in debriefings.

Method: A qualitative study, with group interviews where findings are analyzed and follow Graneheim and Lundman's methodology. A semi-structured interview guide with an exploratory design was used. A total of seven intensive care nurses participated, divided between a pilot interview and a focus group interview, from an intensive care unit in The South-East Regional Health Authority participated. The interviews were conducted in January 2021.

Results: The content analysis identified two topics: unmet needs and room for conversation. Each topic is illustrated by two and three categories. Five out of seven informants had participated in some form of debriefing. Those who had participated in a debrief were left with a good experience. However, debriefing takes place to a small extent. Defusing is frequently used by having conversations with colleagues.

Conclusions: Debriefing was considered as useful when improving professional knowledge, as well as in processing emotional strain. In order to be able to share experiences from incidents, a good work environment is important. The informants wanted organised colleague support as an offer internally, and as an addition to an external debriefing team. When implementing a procedure in practice, it can also support the work of intensive care nurses, preventing the wear and tear of intensive care nurses’ mental health and strain in the profession.