En pilotstudie av optikeres henvisninger til øyeleger ved mistanke om glaukom

Abstract

Introduksjon: De norske kliniske retningslinjene for glaukom er nylig revidert og ble offentliggjort i juni 2020. De nye retningslinjene lister opp flere risikofaktorer for utvikling av åpenvinklet glaukom, mens de gamle hovedsakelig konsentrerte seg om en tredelt undersøkelse som ble anbefalt for å støtte opp under optometristens valg om å henvise. Disse undersøkelsene har fortsatt en viktig rolle i dagens kliniske retningslinjer, og i tillegg til undersøkelser av papillen er det en klar anbefaling om å utføre repeterte undersøkelser med tonometri og perimetri der det er avvik fra hva som ansees som innenfor normale grenseverdier. Denne studien er en pilot-studie som undersøker trender innenfor et lite geografisk område i Norge, og som ser på henvisninger fra optikere til en privatpraktiserende øyelege ved mistanke til glaukom før de kliniske retningslinjene ble revidert. Det er særlig lagt vekt på om repeterte målinger og undersøkelser er med på å øke presisjonen på den tentative diagnosen, samt i hvilken grad optikere i sin daglige praksis følger anbefalingene i Norges Optikerforbund's kliniske retningslinjer. Det er også sett på om de henvisningene som følger den tredelte anbefalingen om blant annet repeterte undersøkelser er mer presise enn de som ikke gjør det. Dersom det ikke er utført repeterte undersøkelser er det også stilt spørsmål om årsaken til dette.

Metoder: Henvisningene ble sendt til den privatpraktiserende øyelegen mellom 1. november 2016 til 1. april 2018. Optikerne som har henvist har fylt ut et online spørreskjema dedikert til en av pasientene han/hun har henvist, og opplysningene og målingene er hentet fra pasientens journal hos henvisende instans ved henvisningstidspunkt. Henvisningsårsaken, glaukommistanke, ble deretter sammenlignet med diagnosen i øyelegens journal etter at pasienten er undersøkt ved øyeklinikken. Det benyttes altså både prospektiv og retrospektive data i denne tverrsnittstudien. Resultatene er deretter sammenfattet og analysert.

Resultater: Ut av et totalt antall på 40 henvisninger fra ulike optikere for glaukommistanke innenfor den aktuelle tidsrammen for studien, er totalt 16 henvisninger analysert, fra 16 ulike henvisende optikere (40%). Av disse 16 er det utført tonometri på alle pasientene, mens bare 8 (50%) av optikerne har utført perimetri før henvisning. Repeterte målinger av tonometri ble utført på 5 (31%) pasienter, mens kun 3 (37,5%) pasienter fikk gjennomført repeterte perimetrimålinger. Alle optikerne hadde evaluert papillen. Det ble også vurdert en rekke risikofaktorer. I alt 13 pasienter følges fortsatt opp hos den privatpraktiserende øyelegen, og av disse blir 7 behandlet for glaukom.

Konklusjon: Antallet pasienter i denne studien er lavt og det er usikkert om studien er representativ for andre regioner, men den indikerer at optikere i liten grad følger de kliniske retningslinjenes anbefalinger om repeterte målinger av tonometri og perimetri. Det kan diskuteres om optikere bruker de kliniske retningslinjene aktivt i sin kliniske hverdag, om de undersøker grundig nok før de henviser, og i hvilken grad optikere kan og bør ta del i et fremtidig shared-care samarbeid med oftalmologer når det gjelder oppfølging av glaukompasienter.

Nøkkelord: henvisninger, glaukom, kliniske retningslinjer

Ordtelling: 10288

Introduction: The Norwegian clinical guidelines for referrals of glaucoma has recently been revised and published in June 2020. The new guidelines list several risk factors for developing open angle glaucoma, while the old ones mainly focused on a triad of tests to support the optometrist's decision of referring a patient. Like the old guidelines this triad of examinations still have an important role in today's clinical guidelines and in addition to examination of the optic nerve head, there is a clear recommendation of repeating measurements of tonometry and perimetry when results are deviating. This study is a pilot-study that investigates trends within a small geographical region of Norway and looks at referrals from optometrists to a private eye-clinic regarding glaucoma before the clinical guidelines were revised. The main objective is to investigate if repeated measurements and examinations as recommended increases the accuracy of the referral regarding tentative diagnosis, as well as to what extent the optometrists follow the clinical guidelines in their daily routine, and if they do, are they more accurate in their diagnostic decision than the ones that do not. If the optometrist chose not to repeat the measurements as the guidelines recommend there was also raised a question of the cause.

Methods: The referrals of suspect glaucoma were sent to the eye-clinic between November 1, 2016 to April 1, 2018. The referring optometrist answered questions in a self-administrated online questionnaire dedicated to one of the patients they had referred to the private eye-clinic and used the measurements gathered at the time of referral. The tentative diagnosis, glaucoma, were then compared to the diagnosis set in the journal after examination at the eye-clinic. Hence, the study uses a cross-sectional form with both retrospective and prospective data-collection. The results were then gathered and analysed.

Results: Out of 40 referrals from different optometrists for suspect glaucoma in the defined timeframe for the study, a total of 16 referrals were analysed, from 16 different referring optometrists (40%). Out of the 16 participants all the optometrists performed tonometry, while only 8 (50%) performed perimetry. Repeated measurements were performed in 5 (31%) of the referrals regarding tonometry, and in 3 (37.5%) of the referrals regarding perimetry. All the optometrists performed evaluation of the optic nerve head. Also, several risk factors were assessed. Thirteen of the patients that were referred are regularly followed by the ophthalmologist in the eye-clinic, 7 of them are being treated for glaucoma.

Conclusion: The selection in this study is small and there is uncertainty of whether it is representative for other regions, but the study indicates that the recommended measurements regarding repetitions of tonometry and perimetry are followed to a low extent. The discussion lies whether optometrists in general uses the clinical guidelines actively in their daily routine, how thorough they are in examining the patients before they decide to refer, and to what extent optometrists should participate in a future closer collaboration or shared care practice with ophthalmologists regarding glaucoma follow-up.

Key words: referrals, glaucoma, clinical guidelines

Word count: 10288