| dc.description.abstract | Lean er et Japan-inspirert ledelseskonsept som opprinnelig har blitt knyttet til bilindustri og en spesifikk bedrift, nemlig Toyota, og har derfra blitt spredt globalt. Womack og Jones (1996) argumenterer for at Lean-konsept er universelt og kan brukes i alle typer virksomheter og på tvers av land. Forskning på implementering og bruk av Lean er omfattende. Siden 2010 har Lean fått en sterk oppmerksomhet også i Norge, mens erfaringer med dette ledelseskonseptet og kunnskap om i hvilken grad Lean kan benyttes i norske organisasjoner er derimot begrenset (Madsen, Storsveen, Klethagen, & Stenheim, 2017b).
I Lean-litteratur litteraturen finner vi mange eksempler på bedrifter i forskjellige land som lykkes med Lean ikke bare i produksjon, men også i tjenesteyting, programvareutvikling, byggenæring og helseforetak. Samtidig argumenterer forskere at inkompatibel organisasjonskultur er en av de viktigste grunnene til at bedrifter mislykkes med dette konseptet.
For å styre ansatte og skape ønskede organisasjonskultur benytter bedrifter forskjellige styrings- og kontrollmekanismer i ulik grad. Disse bedriftens spesifikke styringsmekanismer utgjør en bestemt miks, noe som Malmi og Brown (2008) kaller bedriftens styringspakke eller styringskonfigurasjon. Malmi og Brown (2008) argumenterer for at det foregår interaksjoner mellom forskjellige deler av styringssystemet, men ser på kulturell styring som et overgripende element som legger føringer for de andre styrings- og kontrollmekanismene. Forskere har begynt å fokusere mer på dette temaet, men det er fortsatt relativt lite forskning innen dette fagfeltet i Norge (Johanson & Madsen, 2013; Malmi & Brown, 2008).
En annen utfordring som diskuteres ved implementering av Lean er forholdet mellom Lean og norsk arbeidslivstradisjonen som kjennetegnes blant annet ved flate hierarkier, tett samarbeid, høy autonomi og bred medvirkning (Falkum & Bygdås, 2019; Ingvaldsen, Rolfsen, & Finsrud, 2012). Det foreligger ingen konsensus blant forskere om Lean vil føre til begrenset autonomi og redusert medvirkning og utfører derfor en trussel mot den norske samarbeidsmodellen på organisasjonsnivå (Ingvaldsen et al., 2012).
Denne studien har til formål å belyse hvordan Lean innføres og brukes i norsk næringsliv. Hensikten er å beskrive hvordan representanter fra de ansatte vurderer konseptet i forhold til medvirkning og autonomi, hvilke styringsmekanismer vektlegger bedriften for å lede og styre de ansatte og hvordan organisasjonskulturen endres over tid. En bedre forståelse av hvordan ledelseskonseptet oversettes innen en spesifikk bransje, opplevde utfordringer, positive og negative erfaringer ved konseptet innad i en bestemt bedrift vil kunne gi innsikt for å forbedre bruken av Lean i praksis.
Funnene viser at innføring av Lean har ført til lettere kommunikasjon, tettere samarbeid, bedre teamarbeid og kunnskapsdeling. Bedriftens rådende organisasjonskultur i forhold til Hofstedes (2010) dimensjoner på organisasjonsnivå kan betraktes som resultatorientert, åpen, pragmatisk og profesjonell med lett arbeidsdisiplin og orientering på ansatte. Medvirkning tas veldig på alvor og bedriften satser på involvering av ansatte i alle aspektene av forbedringsarbeid. De ansatte har en stor mulighet til å strukturere sin arbeidsdag og arbeidsaktiviteter, men samtidig opplever de en sterk pressfølelse for å få jobb gjort. Dette skyldes blant annet endret ansvarsområder og økt ansvarlighet. Autonom motivasjon har blitt ikke redusert etter innføring av Lean, mens ansvarlig autonomi har derimot økt.
Resultater viser også at både kulturelle og økonomiske styringsmekanismer oppfattes av lederne som sentrale i styringssystemet til bedriften. Samtidig anser lederne belønnings -og kompensasjons styringsmekanismer som det minst viktige elementet i bedriftens styringspakke.
Denne casestudien bidrar med et oppdatert bilde av implementering og bruken av Lean i Norge. Med henvisning til Hofstede et al. (2010) er Japan og Norge i nesten diametralt motsatte posisjoner angående en rekke kulturelle dimensjoner. Det er derfor viktig å forstå bedriftens kultur for å forutsi utfallet av beslutninger, forhindre negative konsekvenser og dermed legge til rette for rask adopsjon av nye initiativer (Aydin & Ceylan, 2011). Valg av spesifikke styringsmekanismer er avhengig i stor grad av bedriftens lokale og historiske betingelser. For å lykkes med konseptet må en god organisasjonskultur eksistere eller skapes og Lean-basert tankegang bør være en integrert del av bedrifts kultur. Vellykket implementering av Lean vil kreve en unik blanding av japansk bedriftskultur med bedriftens organisasjonskultur og samfunnskultur (Lacksonen, Rathinam, Pakdil, & Gülel, 2010) | |
