Cyanobakterier, alger og vannkvalitet i Mjøsas litoralsone

Abstract

Klimaendringer og eutrofiering er betraktet som de største truslene mot akvatiske økosystemer verden over. Disse prosessene har vist å øke forekomst og spredning av algeoppblomstringer. Mjøsa var overgjødslet i lang tid (1950-1980-tallet), men fikk gjenopprettet god økologisk status etter innføring av forurensningsbegrensede tiltak. I slutten av juli 2019 var det i store områder av innsjøen oppblomstring av cyanobakterier. Mjøsas tilstand overvåkes månedlig ved fire pelagiske målestasjoner, men ingen av stasjonene viste uvanlige mengder av cyanobakterier i tiden rundt oppblomstringen. Dette antyder store lokale forskjeller i vannkvalitet ved de strandnære områdene og de frie vannmassene med hensyn til alger. Sommeren 2020 ble hovedmålestasjonen Skreia og 18 litorale stasjoner i Mjøsa undersøkt. I denne oppgaven er fysisk-kjemiske vannkvalitetsparametere, artssammensetning og biomasse av alger og cyanobakterier ved Skreia og litoralstasjonene studert og sammenlignet. Litoralstasjonene ble undersøkt i august, mens Skreia undersøktes månedlig i perioden juni-september. Det var stor variasjon i mengden total-fosfor mellom stasjonene i litoralsonen (5-21 µg P/L). Det var små forskjeller i ledningsevne, pH, alkalitet, fargetall og ioner mellom litoralstasjonene (middelverdier) og Skreia i august. Kiselalgene Asterionella formosa, Tabellaria flocculosa og Fragilaria crotonensis dominerte algesamfunnet både ved Skreia og i litoralsonen. Ellers var det store forskjeller i både algemengde (klorofyll a/biovolum) og artssammensetning mellom litoralstasjonene. Mengden cyanobakterier var lav (<0,04 mm3/L) ved alle de undersøkte stasjonene og ingen oppblomstringer ble observert i Mjøsa sommeren 2020. Som følge av høyere temperaturer og kraftigere hyppigere regnvær forventes det økt næringsrik avrenning til innsjøen. Resultatene fra undersøkelsen viste høyest mengde alger og total-fosfor ved stasjonene i Furnesfjorden. Det gjør området spesielt sårbart for effektene av klimaendringer og eutrofiering.

Climate change and eutrophication are considered the biggest threats to aquatic ecosystems around the world. These processes are shown to promote occurrence and expansion of algae blooms. From the 1950s to the 1980s Lake Mjøsa suffered from nutrient pollution. By implementing measures to reduce phosphorous load, the lake restored good ecological state. Late in July 2019 large areas in the lake was covered by cyanobacterial blooms which may signal increased eutrophication. As part of an operational monitoring program Lake Mjøsa is investigated monthly at four stations. Around the time of the incidence none of the stations detected unusual concentrations of cyanobacteria. This indicates local differences in water quality in nearshore areas and open waters. In the summer of 2020 an investigation of the pelagic measuring station Skreia and 18 littoral stations were conducted. The littoral stations were investigated in august while Skreia was sampled once a month in the period June-September. This thesis addresses and compares physical-chemical variables of water quality and species composition and biomass of algae from Skreia and the littoral stations. Concentrations of total-phosphorous varied greatly between stations in the littoral zone (5-21 µg P/L). There were small differences in physical-chemical variables from the littoral stations (mean values) and the pelagic in august. Diatom species Asterionella formosa, Tabellaria flocculosa and Fragilaria crotonensis dominated the algae community at Skreia and the littoral stations. However, algae biomass (chlorophyll a/biovolume) and species composition were very different between littoral stations. Concentrations of cyanobacteria were low in all samples (<0,04 mm3/L). There was no cyanobacterial blooms during the summer of 2020. An increase in nutrient enriched runoff is expected due to higher temperatures and heavier more frequent rainfalls. The results shows higher concentrations of algae biomass and total-phosphorous at the stations located in Furnesfjorden making this area most vulnerable to the effects off climate change and eutrophication.