| dc.description.abstract | Sammendrag
Jeg har i denne avhandlingen valgt å se profesjonskvalifisering fra et longitudinelt perspektiv. Det innebærer all læring og erfaring en person tilegner seg i de forskjellige kontekstene vedkommende opererer i, som har betydning for profesjonsutførelsen.
Dette er et kvalitativt studie for å utvide forståelsen av en veiledningsordning for nyutdannede.
Problemstillingen jeg har som mål å besvare er:
«Hvordan kan en veiledningsordning for nyutdannede støtte nyutdannede barnehagelæreres videre profesjonskvalifisering?»
Gjennom min forskning har jeg kommet frem til tre krav til en veiledningsordning, som jeg har forsøkt å orientere drøftingen min rundt. Kravene peker på de formene for veiledning en ordning bør inneholde, for å møte de nyutdannedes behov: Uformell veiledning i praksisfeltet, formell læring i barnehagen med distanse til praksis, og formell veiledning utenfor barnehagen. Viktigheten av å tilby veiledning både i nærhet og distanse til profesjonsutførelsen er sentral. Jeg vektlegger også betydningen av at veileder har formell veiledningskompetanse, og at veiledningen blir systematisert med planer og avtaler.
Et sentralt punkt i prosjektet er at den nyutdannede blir inkludert i praksisfellesskapet som en legitim deltager (Wenger, 2004). Det er en forutsetning for læring og utvikling, og muligheten til å påvirke etablert praksis. Ved å inkludere nyutdannede i praksisfellesskapet vil de bringe nye tanker og ideer inn til den etablerte praksisen. Der møter de erfaring og kompetanse hos sine medarbeiderne, som de ikke har opparbeidet seg enda (Stjernstrøm, 2014). Gjensidig læring gir muligheter for å utvikle kompetanse hos alle, og bidrar til videre profesjonskvalifisering.
Mine funn viser at nyutdannede kan møte utfordringer den første tiden i yrket. Jeg har drøftet om det dreier seg om mangler med utdanning, eller om det er de store kontrastene mellom utdanningskontekstene og konteksten i på arbeidsplassen som er årsak. Det var bred enighet om at veiledningsordningen var verdifull for de nyutdannedes mestring av yrket.
Mine funn viser at både den nyutdannedes væremåte og barnehagens organisasjonskultur har betydning for barnehagelærerens muligheter for samarbeid og inkludering i praksisfellesskapet.
Gjennom min drøfting søker jeg å løfte hvordan veiledning kan hjelpe de nyutdannede til å finne sin plass i praksisfellesskapet, og med bidra til videre profesjonskvalifisering. | |
