"El-vete" løs i Marka?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2763624Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Denne oppgaven er ikke tilgjengelig i fulltekst
Sammendrag
Denne masteroppgaven undersøker mediedebatten som oppstod i forbindelse med endringen i Markaloven som tredde i kraft i 2019, og som gjorde det lovlig å ferdes med elsykkel på turveier, skogsbilveier og stier i Oslomarka. Blant aktørene i debatten var det bred enighet om å tillate elsykling på turveier og skogsbilveier i Oslomarka, men det hersket stor uenighet om hvorvidt man også skulle legalisere elsykling på stiene i området. Argumentene mot å tillate elsykling på stiene i Oslomarka dreide seg i stor grad om økt slitasje på stiene og økt konfliktnivå mellom brukergruppene. På den andre siden av debatten står de som mener at de negative konsekvensene av lovendringen er overdrevet, og at disse blir oppveiet av de positive helseeffektene. Målet med prosjektet er å undersøke hvordan aktørene i debatten tar media i bruk og skaper fortellinger og argumenter med den hensikt å påvirke opinionen og forvaltningen av Oslomarka. Studien tar utgangspunkt i Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse som teoretisk rammeverk og metode, og jeg har identifisert og tolket følgende diskurser:
En friluftslivsdiskurs – hvor verdiene av å bevare det som blir beskrevet som det enkle-, naturvennlige- og tradisjonelle friluftslivet settes opp mot samfunnsmålet om å få flest mulig ut på tur i naturen.
En helsediskurs – der samfunnsmålene om bedre helse og utjevning av sosiale forskjeller i befolkningen kommer i konflikt med den rådende friluftslivsdiskursen.
En naturverndiskurs – med tilknytning til økofilosofien, men som dras i en vitenskapelig retning i møte med helsediskursen og nåtidens politiske sosioøkonomiske samfunnsmål.
Begrepet territorialitet anvendes for å vise hvordan aktørene gjennom diskursiv- og sosial praksis har påvirkninger på hvem som blir gitt adgang til stiene i Oslomarka. Avslutningsvis pekes det på hvordan mangelen på tydelig begrepsavklaringer og forskningsbasert kunnskap fører til negative stereotypier, generaliseringer og skremmebilder som bidrar til en polariserende debatt.