| dc.description.abstract | Avhandlingen tar for seg den analoge tegningen som er en kroppslig og estetisk handling og prosess, og tematikken er å undersøke hva tegning i seg selv kan frembringe. Spørsmål som forsøkes å besvares er hva som driver tegneren, hvordan en kan utvikle repertoaret sitt og hva som skal til for å skape. Allikevel er det en problematikk som kan sette en stopper for dette, da en kan kjenne på et press i skapende prosesser i redsel for å mislykkes. For å møte denne problematikken tar avhandlingen for seg det formålsløse, som vil si at tegnehandlingen handler om å sanse, oppdage og frembringe noe uten at det trenger å være noe mål utover å tegne i seg selv. Da kan en følge impulser og gjøre det som føles naturlig der og da. Det vil si at en må lytt til intuisjonene sine og på bakgrunn av dette og andre betraktninger som nå er fremlagt, ble problemstillingen følgende; “Hva kan intuitive tegneprosesser være? ”.
For å få en forståelse for hva intuitive tegneprosesser kan være, har jeg trukket ut relevant teori- og litteratur, hvor spesielt filosofiske tanker og ideer gjør seg gjeldene. Videre er det trukket inn et utvalg av kunstnere som arbeider intuitivt. Det skapende arbeidet består av tegnestudier. Det første tegnestudie var iakttagelsestegning av naturfenomener i naturen, hvor hensikten var å sanse, oppdage og skape et større repertoar, og det andre tegnestudiet gikk ut på å tegne uten ide eller forestilling for hva tegningen skulle bli. Det som skjedde i tegneprosessen er dokumentert med fenomenologiske beskrivelser og disse analyseres med bakgrunn i punkter som kan si noe om hva intuisjonen er.
Undersøkelsen viste at intuisjon handler om å kunne se mangler og kunne leves inn i noe utenfor seg selv. En kan leves inn i tegningen ved å bemerke seg noe i tegningen og eller motivet som tegnes, som igjen kan vekke forestillinger og følelser til live og gi tegneren impulser. Utover dette er det lettere å arbeide intuitivt om en har et stort repertoar av sansemessige erfaringer og et variert repertoar av bevegelser i håndlaget. Da kan en raskt se for seg handlingsmuligheter og skape intensitet og flyt i bevegelsene. Videre må en tørre å ta sjanser og skape nye kombinasjoner, da det er slik en kan bryte ut av vanetenkning og bli i stand til å skape noe som utfordrer det gitte og kjente.
Denne avhandlingen trekker frem et syn på tegning hvor kropp, sanser og følelser gjør seg gjeldene. Funnene viser at en må arbeide formålsløst for å være åpen, mottagelig og skapende, da nytte, mål og vanetenkning ikke frembringer noe vi ikke har begreper for. Derfor bør det formålsløse, sansning og prosesser hvor kroppen er involvert få større plass i skolen, da det er slik vi kan leves inn i noe på et dypt nivå. | |
