| dc.description.abstract | Denne undersøkinga set først søkelyset på karrierelæringsprosessen, og på kva grunnlag eleven gjer sitt val til vidaregåande utdanningsprogram. Elevar si oppfatning av korleis valprosessen har føregått, ei meining om yrkes- og utdanningsorienteringa i grunnskulen, faget utdanningsval og deira erfaringar i karriereplanlegginga fram mot avgjerdsfasen, kan gje eit grunnlag for å undersøke årsaker til omval. Det opphavelege valet, og resonnementet bak det, er i dette tilfellet viktige opplysningar å få fram for å kartlegge årsaker til det som i ettertid viste seg å bli eit val som måtte revurderast. Kva var det som eigentleg låg bak valet, kva var dei viktigaste motiva, og kvifor? For meg har det vore viktig å avklare kva og kvifor før ein kan drøfte korleis omval kan forståast. I den grad det eksisterer «mainstream» inn mot einskilde utdanningsprogram, ønskjer eg å høyre om omvalselevar eventuelt er bevisste på slike mekanismar, og deira oppfatning av kvifor det er slik. Utløysande faktorar til omvalet kan jamvel finnast i skulemiljøet etter overgangen til vidaregåande, i læringsmiljøet, det sosiale samspelet eller i praksisperiodar. For nokre elevar er det gjerne meir snakk om å velje bort enn å velje om. Forsking viser samstundes til at omvalet kan ha meir samansette årsaker (Buland, Bungum & Dahl, 2015). For å forstå omval, kan det difor vere til stor hjelp å grave i slike samansette årsaker, i tillegg til å kartlegge dei utløysande faktorane. Elevane si modning og karrierelæring utviklar seg i ulik fart, og grunnlaget for å ta sjølvstendige utdanningsval vil variere hos kvart einskild individ. I eit systemperspektiv blir det peika på korleis eleven må tilpasse seg dei rammene opplæringa tilbyr. I eit læringsperspektiv må vi sjå på korleis skulen møter eleven. Gjennom intervju ønskjer eg å få fram omvalselevar sine vurderingar og refleksjonar kring utdanningsval generelt, og omval spesielt, på leit etter ulike måtar å forstå eit omval på. | en_US |
