Baba brus og Klokke som gjør deg til hvem som helst.

Abstract

I denne masteroppgaven analyserer vi 14 reklameplakater produsert av elever på 6. trinn. Reklametekstene består av bilde og verbaltekst, og defineres dermed som multimodale tekster. Etter 7. årstrinn er et av kompetansemålene i norskfaget at elevene skal kunne: ”Forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst” (Kunnskapsdepartementet, 2013e). Et sentralt poeng i denne sammenheng er at modalitetene sammen utgjør en tekst, og dermed spiller sammen. Det er dette samspillet vi undersøker nærmere i denne oppgaven. Studiets problemstilling er som følger: I hvilken grad og på hvilke måter samspiller modalitetene i de elevproduserte reklameplakatene? Reklamesjangeren er en sentral del av norskopplæringen når elevene arbeider med sammensatte tekster. Vi er av den oppfatning at å lage en reklameplakat er en mye brukt oppgave, fordi reklamer har en klar hensikt og et tydelig formål. I en multimodal tekst må elevene kombinere ulike modaliteter på en måte som forsterker reklamens hensikt. Vårt prosjekt har i hovedsak sosialsemiotikken og teori om multimodalitet som teoretisk rammeverk, da vi ser på hvordan elevene skaper sammenheng i sine multimodale reklametekster. Michael Halliday, Günter Kress og Theo van Leeuwen sine teorier blir dermed et sentralt bakteppe for oppgaven. I analysen tar vi utgangspunkt i tre av van Leeuwens kohesjonsmekanismer, komposisjon, rytme og informasjonskobling, når vi undersøker samspillet i elevtekstene. Vi har gjennomført en kvalitativ tekststudie av elevenes multimodale reklametekster. Vi har altså samlet 14 elevtekster produsert av elever i en klasse som nettopp har arbeidet med multimodale reklametekster. Da sosialsemiotikken som nevnt er sentralt for vår analyse, vil konteksten rundt elevtekstene også være et viktig element å se på i vårt analysearbeid. Hovedfunnet vårt er at elevtekstene til en viss grad henger sammen, men ikke på alle punkter. Analysen av komposisjonen av elevtekstene viser at verbalteksten er sterkt dominerende i elevtekstene, og dermed en modalitet med mye informasjonsverdi. Rytme handler om tidsdimensjonen i tekstene, og er den kohesjonsmekanismen som fremstår mest. Vi har sett på rytme gjennom størrelse og farger. Rytme gjennom størrelse på modalitetene bidrar i liten grad til sammenheng mellom modalitetene, men rytmen som fremkommer av fargebruken skaper sammenheng mellom bilde og verbaltekst. Informasjonskobling er den kohesjonsmekanismen som i størst grad bidrar til å skape sammenheng i elevtekstene. Særlig er utviding mellom bilde og verbaltekst fremtredende i tekstene. Med bakgrunn i disse funnene drøfter vi multimodale tekster sin plass i skolen, med tanke på at norskfaget skal ruste elevene til å møte fremtidens tekster. En stor utfordring i arbeid med multimodale tekster, er blant annet å la elevene erfare samspill i multimodale tekster på ulike måter (Løvland, 2007, s. 133-134).