Kan systematisk vurdering av serier av fundusfotoer tatt i optometrisk praksis hjelpe i identifiseringen av mistenkt glaukom? : en retrospektiv kasuskontroll studie
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2569729Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Formål
Glaukom er blant de vanligste årsakene til blindhet i verden i dag, men synstap kan
unngås dersom tilstanden oppdages tidlig og behandles. Formålet med denne studien er
å undersøke i hvilken grad serier av fundusfotografier tatt hos optiker gir informasjon
som kan bidra til tidlig henvisning til øyelege for mistanke om glaukom. Studiens
sekundære formål er å undersøke bildekvaliteten og i hvilken grad denne påvirker
muligheten for å oppdage glaukomforandringer.
Metode
Studien er en retrospektiv kasuskontroll studie. Utvalget ble hentet fra pasienter som
hadde vært til synsundersøkelse ved Krogh Optikk Lørenskog mellom 01.01.2004-
01.02.2018 og ved Krogh Optikk Majorstuen mellom 01.01.2007-01.02.2018. Pasientene
som ble rekruttert inn i studien hadde minst to fundusfotoer tatt med minst 1 års
mellomrom. Pasientene i kasusgruppen (heretter kalt glaukomgruppen) var henvist til
øyelege for mistanke om glaukom og pasientene i kontrollgruppen var henvist på grunn
av AMD eller andre aldersrelaterte endringer på netthinnen. For begge gruppene var
diagnosen bekreftet av øyelege. Fundusfotoene ble først vurdert for bildekvalitet og kun
de fotoene hvor det var mulig å vurdere om det var oppstått strukturelle endringer ble
tatt med til videre analyse. Fotoene ble vurdert parvis ved siden av hverandre og i sekvens
for strukturelle endringer assosiert med glaukom. Optikeren som utførte denne analysen
var blind for om fotoene tilhørte glaukom- eller kontrollgruppen.
Resultater
Det ble gjort deskriptive analyser samt hypotesetesting med kji-kvadrat og Fisher´s exact
test. Som forventet var det en større andel av glaukomgruppen (60%) som viste endringer
som kan tyde på glaukom enn kontrollgruppen (53,8%), men det var forventet at enda
flere i glaukomgruppen skulle vise endring. Det var også overraskende at så mange som
53,8% i kontrollgruppen viste endring. Forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk
signifikant. Det var en større andel av glaukomgruppen (66,7%) enn kontrollgruppen
(25%) som viste endring på et tidligere tidspunkt enn henvisningen fant sted og her var
forskjellen mellom gruppene større. Heller ikke denne forskjellen var statistisk signifikant,
men viste en tydligere trend. 22% av fundusfotoene ble vurdert til å ha utilstrekkelig
bildekvalitet.
___
4
Konklusjon
Utvalget i denne studien var lite og man kan ikke konkludere sikkert, men resultatene
indikerer at serier av fundusfotoer kan gi informasjon som bidrar til tidlig henvisning til
øyelege for mistanke om glaukom. Det argumenterer for at fotografering av netthinnen
bør være del av en standard synsundersøkelse hos optikere, og at en slik vurdering som
er foretatt i studien også bør gjennomføres der det er mulig. Funnene viser også at
optikere kan benytte dilatering av pupillen oftere for bedre bildekvalitet og innsyn til
fundus. Siden utvalget kun er hentet fra to optiske foretninger kan man ikke vite om dette
er representativt for optikere i Norge.