| dc.description.abstract | Omstilling er en endring av eksisterende organisering. Hensikten med denne avhandlingen er å bidra til vår forståelse om hvorfor så mange omstillinger feiler. I media er det stadig nyheter om store omstillingsprosjekter som mislykkes (VG, 2014; NRK, 2015; Regjeringen, 2017). Gjennom flere tiår viser også flere studier at organisasjoner feiler i 50-70% av sine omstillinger (Majchrzak, 1988; Burnes, 2002; Jensen, 2007; Balogun, 2006). Hva som forårsaker dette er det mange meninger om, men det faktum at de ikke evner å forbedre seg tyder på en manglende organisatorisk utvikling. I dagens samfunn, hvor endringstakten akselerer og organisasjoners evne til å skape bærekraftige endringsprosesser er helt avgjørende, er denne mangelen urovekkende. Organisasjoner som dermed klarer å mestre kunsten av omstilling vil stille svært sterkt i fremtiden og dette er noe vi vil se nærmere på i dette studiet. Masteravhandlingens forskningsspørsmål er som følger:
1. Hvordan kan ledelsen tilrettelegge for vellykkede endringsprosesser?
2. Hvilke faktorer er av betydning for ansattes holdninger og atferd til endringsprosessen?
Med forskningsspørsmål 1 ønsker vi å kartlegge hvilke faktorer som forskningen mener er viktig å ta hensyn til, samt hvilke faktorer ledelsen fokuserer på og om det er noen forskjell på disse. Forskningsspørsmål 2 vil derimot se på hvilke faktorer ansatte verdsetter hos sin ledelse under en endringsprosess. Ved å se på disse to spørsmålene opp mot hverandre vil man se hvorvidt det er et skille mellom teori og praksis, som kan være med på å forklare hvorfor noen organisasjoner ikke klarer å endre seg.
Det teoretiske rammeverket i avhandlingen bygger hovedsakelig på endrings- og omstillingsledelse. Litteraturen i endringsledelse byr på en rekke perspektiver på hvordan en endring forekommer, planlegges, utføres og implementeres, hvor de dominerende teoriene særlig bygger på planlagt endring, med fokus på gjennomføringsfasen. Det virker å være en felles forståelse for at det er i gjennomføringsfasen at endringer feiler, men selv om mengden forskning på området øker, har det ikke hatt noen positiv effekt på suksessraten til organisasjonene som omstiller seg. Med dette som bakgrunn ble det identifisert et mulig gap i forskningen, hvor dette studiet ønsker å bidra. I denne avhandlingen er det fokusert på planleggingsfasen og hvilke faktorer som bidrar til vellykkede omstillinger. Fra teorigjennomgangen kom det frem at det er tre faktorer som går igjen blant de fleste forskere, kommunikasjon, involvering og samhandling.
På bakgrunn av oppgavens tema og forskningsspørsmål ble det benyttet metodetriangulering. Metodetriangulering er en forholdsvis ny tilnærming, hvor man kombinerer flere metoder for innsamling av empiriske data, for å kunne dra bedre faktuelle beslutninger. I vårt tilfelle ble det først utført kvalitative metoder i form av intervju for å få en overordnet oversikt over området.
Informasjonen fra intervjuet ble brukt til å utarbeide mer målrettede spørreundersøkelser som ble sendt ut til ledelsen og ansatte i organisasjonen i vårt case-studie. Det er brukt en abduktiv forskningstilnærming da studiet har sin rot i en empirisk problemstilling, der vi har sett på eksisterende teorier både i forkant og underveis i forskningsprosessen.
Det ble til slutt gjort tre funn. Det første funnet viser hva forskningen mener er viktig for å lykkes, som blir presentert i kapittel to. Funn nummer to og tre var hvilke faktorer ledelsen fokuserte på og hvilke faktorer de ansatte verdsetter. Begge blir presentert i kapittel fem, hvor det blir utført omfattende analyser av resultatene fra case-studie. Ut i fra disse funnene har vi grunnlag til å konkludere forskningsspørsmålene. Vi fant ut var at det var et samsvar mellom alle tre funnene. Ledelsen viser seg å fokusere på de samme faktorene som de ansatte verdsetter i en omstillingsprosess. Disse faktorene er de samme som ble funnet i kapittel to, teorigjennomgangen. Faktorene som går igjen blant alle aktører er kommunikasjon, involvering og samhandling. Dette tyder på en organisasjon som innehar den rette kompetansen for å lykkes og som hittil i prosessen har god kontroll på planleggingsfasen, som vil legge føringen for videre arbeid i gjennomføringsfasen. | nb_NO |
