| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingens omhandler betydningen av lærerrelasjoner for elevers frafallsrisiko på yrkesrettede utdanningsprogrammer i Telemark. Tidligere forskning har påvist sammenhenger mellom denne relasjonen og elevenes skolefaglige prestasjoner, trivsel, skoletilpasning, motivasjon, aktivitetsnivået i skolearbeidet og frafallsrisiko. Videre vil avhandlingen også omhandle ulike aspekter ved elevenes livshistorier som kan påvirke lærerrelasjonen. Det kan særlig være egenskaper som empati, varme og oppmuntrende læring som kan sees som positive lærerrelasjoner for elevene.
Masteravhandlingen undersøker forholdet mellom frafallsrisiko og lærerrelasjoner for elever fra yrkesrettede utdanningsprogrammer i Telemark og tar utgangspunkt i følgende:
Forskningsspørsmål 1:
Hvordan opplever elever på yrkesrettet utdanningsprogrammer på videregående skoler i Telemark forholdet til lærerne på skolen, og kan denne relasjonen sees i sammenheng med deres frafallsrisiko?
Forskningsspørsmål 2: Hvilke læreropplevelser beskrives av elever med frafallsrisiko?
Formålet med denne masteravhandlingen er todelt. Det første formålet vil være å undersøke sammenhengene mellom elevenes opplevelser av ulike aspekter ved lærerrelasjonen og tanker om å slutte på yrkesfaglige utdanningsprogrammer i Telemark. Det andre formålet vil være å analysere elevers egne fortellinger og tanker om lærerrelasjonen og hvordan dette oppleves, samt hvilke betydninger denne relasjonen kan ha for den enkelte elev.
Avhandlingens metode følger et kvantitativt og et kvalitativt design gjennom metodetriangulering. I den kvantitative analysen benyttes tall fra Ungdata- undersøkelsen, som ble gjennomført i Telemark våren 2015. Analysens utvalg består av de 947 elevene på yrkesrettede utdanningsprogrammer i Telemark. I den kvalitative analysen, benyttes to etnografiske dybdeintervjuer fra elever på yrkesrettede utdanningsprogrammer i Telemark. Dette utvalget er hentet fra prosjektet ”Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark”: en longitudinell kvalitativ studie utført av Inaktiv-prosjektet og finansiert gjennom FARVE-fondet i NAV.
De bivariate analysene viser sammenheng mellom det å opptre med frafallsrisiko og det å ha dårlige lærerrelasjoner for elever på yrkesrettede utdanningsprogrammer i Telemark. Dårlige lærerrelasjoner operasjonaliseres med variabelen for at lærerne ikke bryr seg, å krangle med lærere og å få det eleven oppfatter som uforståelige tilbakemeldinger fra lærere.
Hovedfunnene i den multivariate logistiske regresjonsanalysen viser at frafallsrisiko har statistisk signifikant sammenheng med lærerrelasjoner. Samtidig har skoleskulk sterkest signifikant sammenheng med frafallsrisiko og slår ut effekten av flere av kontroll variabelen.
Hovedfunnene i den kvalitative analysen viser at gode lærerrelasjoner kan dannes ved at relasjonen går over tid, at læreren deler av seg selv og individuell tilpasning av lærerstilen. Samtidig kan også lærerens rolle som beskyttende voksen være viktig. Ved opplevelser av elevmobbing kan elevene ha behov for sørlig støtte fra lærerne.
I den teoretiske drøftingen av oppgaven diskuteres funnene fra den kvantitative og den kvalitative analysen på makro, meso- og mikro perspektiver i lys av Honneths teorier om anerkjennelse og hvordan manglende anerkjennelse kan svekke individet selvaktelse og selvtillit. Funnene vil også bli drøftet oppimot gjeldende forskning og annen relevant litteratur på de relaterte fenomenene.
Avhandlingens funn indikerer at det foreligger sammenhenger mellom frafallsrisiko og dårlige lærerrelasjoner. Avhandlingen viser samtidig at lærerrelasjonene også kan påvirkes av flere andre forhold, som lærermetodikken i undervisningen, lærerutskiftning, læreren som beskyttende voksen og lærerens evne til å opptre jevnbyrdes med elevene. | nb_NO |
