| dc.description.abstract | Utgangspunktet for oppgaven er visuell grammatikk og bildebokteori. Tradisjonelt blir det visuelle uttrykket i bildebøker vurdert i sin interaksjon med ikonotekstens bestanddeler, verbaltekst og mottaker, men i denne oppgaven har jeg løsrevet den visuelle teksten fra ikonoteksten for å undersøke hvilke fortelleteknikker som finnes i den visuelle teksten alene. Mitt mål med oppgaven er å sikre en bedre forståelse av det visuelle språket i bildebøker, noe som vil kunne generere en dypere forståelse av det multimodale uttrykket i ikonotekst og andre multimodale tekster.
I teorikapittelet kommer jeg inn på den moderne, komplekse bildebokas egenart, blant annet ved å belyse på hvilke måter verbaltekst og visuell tekst kan fungere sammen. Den moderne bildeboka blir i denne oppgaven definert som en kompleks bildebok fordi humanistiske og eksistensielle spørsmål ofte er temaer i et sammensatt, eksperimentelt og avansert verbalt-visuelt uttrykk. Den moderne bildeboka skiller seg derfor fra tradisjonelle illustrerte barne- og ungdomsbøker hvor bildene ofte bare er dekorasjoner til verbalteksten. Videre i teorikapittelet presenterer og drøfter jeg teorier innen semiotikk, sosialsemiotikk, visuell grammatikk og bildebokteori. Disse teoriene danner grunnlaget for de åtte kategoriene av fortelleteknikker som jeg skal belyse ved hjelp av utvalgte modernistiske bildebøker: Peritekster, Vektorer, Fargesymbolikk, Symbolikk i settingens artefakter, Symbolikk integrert i Karakteren, Temporalitetsmarkering, Avstand og perspektiv og Intraikoniske tekster. Primærverkene som gjennom analyser skal bidra til å konkretisere og vise fortellerteknikkene i praksis er: Den Gamle mannen og hvalen (2005), Garmanns gate (Hole, 2008), Garmanns sommer (Hole, 2006), Garmanns hemmelighet (Hole, 2010), Akvarium (Dahle & Nyhus, 2014), Blekkspruten (Dahle & Nyhus, 2016), Du (Ask, 2016a), Den finaste historia (Tjønn & Torseter, 2016), Jeg rømmer (Johnsen, 2016), Johannes Jensen føler seg annerledes (Hovland & Kove, 2003) og Om detta talar man endast med kaniner (Höglund, 2015).
Utvalget av primærverk er stort og representerer en spennvidde både med hensyn til tematikk og visuell stil. Det har vært et ønske, og dermed et bevisst valg fra min side å trekke inn et stort antall bildebøker i arbeidet med å konkretisere kategoriene. I hver kategori har jeg integrert to eller flere bildebøker som på ulike måter realiserer den aktuelle fortellerteknikken. Med dette har jeg forsøkt å poengtere den variasjonen av visuelle uttrykk som finnes i moderne bildebøker. | nb_NO |
