| dc.description.abstract | Temaet for denne studien er endringsprosess og forutsetninger som må ligge til grunn for at en endringsprosess skal være vellykket for en organisasjon. Endring skjer i tiltakende gra i både det private næringsliv og i offentlig virksomhet. Markeder endres, ny teknologi innføres og digitalisering brer om seg i stadig større omfang. Gode endringsprosesser er således avgjørende for å møte fremtidens krav.
Hensikten med studien er å undersøke om de ansatte ved en virksomhet er nok motiverte og tilfredse på jobben sin, samt om organisasjonen de arbeider for har en form for kommunikasjon som bygger opp under og bidrar til endringsvilje og gode endringsprosesser blant de ansatte. Videre er intensjonen å undersøke om det skiller seg ut noen organisasjonskulturer ved virksomheten vi benytter som case for studien, ved å se på svarene de forskjellige informantene gir. Vårt forskningscase er Statens Kartverk (Kartverket).
Studien har vært basert på følende forskningsspørsmål:
- Forskningsspørsmål 1: Bidrar de ansattes motivasjon og jobbtilfredshet til styrket endringsvilje?
- Forskningsspørsmål 2: Er kommunikasjonen på Kartverket mellom arbeidsgiver og de ansatte av en slik art, at det bygger opp under de ansattes endringsvilje?
- Forskningsspørsmål 3: Ligger forholdene til rette for at Kartverket skal kunne lykkes med en endringsprosess i organisasjonen?
- Forskningsspørsmål 4: Skiller det seg ut noen organisasjonskulturer i de forskjellige divisjonene i Kartverket når vi undersøker motivasjon, jobbtilfredshet og kommunikasjon hos de ansatte?
For å kunne besvare disse spørsmålene har vi gått igjennom aktuell forskningslitteratur med formål å finne frem til relevant teori av betydning for gode endringsprosesser. Studiens teori er basert på begrepene motivasjon, jobbtilfredshet, kommunikasjon og organisasjonskultur. Videre er det redegjort for ulikeformer for endring; endringsprosess, endringsvilje og endringsevne, med vekt på organisasjoner og de ansatte ved organisasjonene.
Studiens metodiske tilnærming er kvalitativ, med semi-strukturerte intervjuer av 18 informanter fra vårt case: Statens Kartverk. Det vil si at det ble utviklet en rekke spørsmål under bestemte temaer som intervjuet skulle gi svar på. Intervjuene ble transkribert og senere organisert i matriser for videre analyse og drøfting.
Studiens empiri går ut på å kartlegge de ansattes egne oppfatninger av sin egen motivasjon og jobbtilfredshet, samt organisasjonens kommunikasjon. Gjennom en spørreundersøkelse i intervjuform har de ansatte uttrykt sine antakelser og gitt sin forståelse omkring motivasjon, jobbtilfredshet og kommunikasjon både i forhold til endringsprosesser og generelt. På bakgrunn av teorien bekrefter analysen mye av det vi på forhånd hadde forventet.
Basert på funn og teori konkluderes det med at det samlet sett foreligger nok motivasjon, jobbtilfredshet og kommunikasjon for at de ansatte skal ha endringsvilje.
Hvorvidt forholdene ligger til rette for at Kartverket skal kunne lykkes med en endringsprosess avhenger allikevel av hvor omfattende endringene er, dette er forhold vi ikke har tatt hensyn til i vår studie. Eiendomsdivisjonen skiller seg i noe negativ grad ut ved undersøkelse angående motivasjon, ved at det vises til en kultur som i større grad avhenger av ytre motivasjonsfaktorer, mens det i Geodesi- og Landdivisjonen viser seg at de i mindre grad er tilfredse med kommunikasjonen som foreligger i Kartverket sammenlignet med de andre divisjonene.
Denne studien er en kvalitativ studie, der vi har gått i dybden på svarene fra informantene. Svakheten med dette er at svarene kommer fra et begrenset utvalg, og at vi ikke får representert meningene til samtlige ansatte i virksomheten. Vi opplevde likevel et metningspunkt i datainnsamlingen, ved at informantene uttrykte mange av de samme synspunktene på våre spørsmål.
I etterkant av gjennomførelsen av studien ser vi at vi med fordel kunne startet datainnsamlingen tidligere, da denne prosessen tok mye lengere tid enn det vi så for oss på forhånd. Vi ser det også som en svakhet at den minste avdelingen i vårt forskningscase, Statens Kartverk, mangler sammenligningsgrunnlag, da det kun ble gjennomført intervju med en informant herfra. | nb_NO |
