Risikotaking i klatring og sosial anerkjennelse : Et bidrag til forståelsen av den sosiale dimensjonen i frivillig risikotaking
Master thesis
Published version
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2455779Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Den følgende avhandlingen belyser deler av den sosiale dimensjonen knyttet til risikotaking i klatring og distribusjon av sosial anerkjennelse. Med et teoretisk fundament bestående av Pierre Bourdieus teori og begrepsapparat for sosial praksis, synliggjøres deler av verdilogikken knyttet til risiko i aktiviteten klatring. Risiko må i denne sammenhengen forstås som den subjektive risikovurderingen hver enkelt klatrer utfører i forbindelse med evalueringen av andre klatreres handlinger. Det empiriske grunnlaget for undersøkelsen består av fem semistrukturerte kvalitative intervjuer av fremtredende norske klatrere, samt et analytisk auto-etnografisk bidrag basert på egne observasjoner og erfaringer i feltet klatring. Arbeidet viser at klatrere er svært opptatt av hvordan klatring gjennomføres, eller i hvilken stil det er gjort. Følgende hovedtrekk er identifisert som sentrale.
- Margin i form av fysisk og erfaringsmessig balanse i forhold til den gjeldende klatreutfordringen, belønnes med kred.
- Plassering av permanente sikringspunkter (borebolter) forringer stilen.
- Uforberedte stilarter belønnes med kred i større grad enn innøvde prestasjoner. Det være seg førstebestigninger, klatring på blikk og klatring i lite kjente områder.
Hva angår risikoaspektet kan det ut i fra analyser av stil begrepet konstateres at økt risiko isolert sett ikke resulterer i noen sosial anerkjennelse, men at det likevel er de mer risikable tilnærmingene som anerkjennes høyest.
Arbeidet konkluderer med at de mest sentrale variablene i vurderingen av om en klatreprestasjon skal belønnes med kred eller avfeies som dumdristig er: Subjektivt vurdert risikonivå, den gjeldende klatrers evner og tidligere meritter samt hvorvidt klatreren er å betrakte som konsekrert. Klatrere som har status som konsekrert later til å ha lettere for å oppnå kred og deres prestasjoner er i mindre grad gjenstand for kritiske vurderinger enn øvrige klatrere. Det foreligger flere grafiske modeller som eksemplifiserer forholdet mellom disse variablene i avhandlingens analysedel.