| dc.description.abstract | Veksten i Grenland har over lang tid blitt svekket av at industrien har hatt nedgang i antall arbeidsplasser. Nå har også mange andre bransjer nedgang. Heldigvis er Grenland attraktivt som bosted, noe som begrenser utflyttingen. Den gode bostedsattraktiviteten gjør at veksten vil skyte fart dersom næringsutviklingen blir på linje med resten av landet. Befolkningen i Grenland vokser, men veksten er bare halvparten av befolkningsveksten på landsbasis. Grenland hadde et netto flyttetap til andre norske regioner i 2011, men fødselsoverskudd og innvandring sørget for en viss vekst i folketallet. Veksten i antall arbeidsplasser i Grenland har vært under halvparten av veksten på landsbasis etter 2000. Det er arbeidsplassutviklingen i næringslivet som har sviktet mest. De siste tre årene har antall arbeidsplasser i næringslivet i Grenland falt hvert år. Resten av landet har hatt vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste to årene. Den svake arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Grenland er ikke knyttet til industrien spesielt, de fleste bransjene i næringslivet har nå nedgang. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler regioners næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på regionenes fordeling av arbeidsplassene på vekst- og nedgangsbransjer, hvor spesialisert næringslivet er på bestemte bransjer og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Grenland har hatt en forholdsvis ugunstig næringsstruktur, ved at en stor andel av næringslivet var i bransjer med nedgang i 2000. Nedgangen i antall arbeidsplasser i Grenland har imidlertid vært sterkere enn bransjestrukturen skulle tilsi. I 2011 har andelen av næringslivet i nedgangsbransjer blitt mye mindre, og bransjestrukturen i regionen er dermed mer gunstig for å oppnå vekst i de neste årene. Bransjestrukturen i Grenland har etter hvert blitt ganske lik bransjestrukturen i resten av landet, og det gjør regionen mer ro-bust. Grenland har også forholdsvis høy arbeidsmarkedsintegrasjon, spesielt mellom kommunene i regionen. Samlet sett framstår Grenland som er svært robust region i 2011. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Grenland ble bare nummer 60 av 83 regioner i siste NæringsNM. Det er en forbedring fra året før, da Grenland ble nummer 69, men det er alt for dårlig for en region som Grenland, som i kraft av sin størrelse og næringstetthet burde kunne konkurrere med de beste regionene. Det er næringslivets vekst og lønnsomhet som trekker ned Grenland i NæringsNM. Et lyspunkt er at det er bra med nyetableringer i regionen. Grenland er nummer 21 av 83 regioner på etableringsindeksen. Utviklingen i Grenland er analysert gjennom Attraktivitetspyramiden, som definerer tre typer attraktivitet som avgjørende for vekst: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøk og attraktivitet som bosted. Den svake arbeidsplassutviklingen i Grenland etter 2000 kan i stor grad knyttes til nedgang i basisnæringene. Nesten hver fjerde arbeidsplass i basisnæringene har forsvunnet etter 2000. Det er spesielt prosessindustrien som har hatt nedgang. Grenland har ganske mange arbeidsplasser i teknologiske tjenester hvor det har vært vekst, men dette har ikke kunnet oppveie nedgangen i industrien. Grenland hadde den samme veksten i besøksnæringene som resten av landet fra 2000 til 2008. De siste tre årene har imidlertid besøksnæringene hatt nedgang i Grenland. Det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i alle typer besøksnæring, butikkhandel, aktiviteter, overnatting og servering. Nedgangen i butikkhandelen kan for en stor del tilskrives svak befolkningsvekst, mens nedgangen i overnatting og aktiviteter ser ut til å skyldes at Grenland har blitt mindre attraktivt for besøk. Attraktivitetsbarometeret måler nettoflyttingen i forhold til arbeidsplassveksten, og viser at Grenland har vært attraktivt som bosted. Manglende befolkningsvekst og svake flyttetall er dermed et resultat av svak arbeidsplassvekst alene. Fram til 2008 var den svake veksten et resultat av nedgang i industrien. Det som er litt illevarslende de siste tre årene er at også andre deler av næringslivet har nedgang. Til slutt i denne rapporten er det laget ulike scenarier for hvilken befolkningsvekst det vil bli i Grenland dersom de lykkes med å oppnå høy arbeidsplassvekst og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Tilsvarende er det scenarier for hvilken utvikling det vil bli dersom en mislykkes på de to områdene. Grenland er en forholdsvis robust region, og vil få en vekst fra 120 000 innbyggere i 2012 til 145 000 i 2040, selv om utviklingen fortsetter omtrent som i de ti siste årene. Det er imidlertid et potensiale for vekst i folketallet til 175 000 innbyggere i 2040, dersom en lykkes med å få en næringsutvikling med høy arbeidsplassvekst og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Dersom Grenland i stedet får en svak arbeids-plassvekst og nedgang i bostedsattraktiviteten kan folketallet komme til å synke fram til 2040. Det er dermed et ganske stort handlingsrom for å påvirke egen utvikling gjennom nærings- og attraktivitetsutvikling. | |
