| dc.description.abstract | Vest-Telemark hadde vekst i befolkningen i 2011. Det var andre gang siden 2000 at Vest-Telemark har hatt vekst. Det var fremdeles noe utflytting fra Vest-Telemark til andre regioner i Norge og fødselsunderskudd i 2011, men innvandringen sikret befolkningsvekst til regionen. Befolkningsutviklingen i Vest-Telemark har vært svak i forhold til resten av landet de siste årene, i en periode der den nasjonale befolkningsveksten er rekordhøy. Det er bare seks av 83 regioner i landet med svakere befolkningsutvikling. Antall arbeidsplasser i Vest-Telemark har stått stille de siste to årene mens resten av landet har hatt vekst i antall arbeidsplasser, særlig i 2011. Det er ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser i landbruket i Vest-Telemark, mens handel og tjenesteyting har vekst. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler regioners næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på regionenes fordeling av arbeidsplassene på vekst- og nedgangsbransjer, hvor spesialisert næringslivet er på bestemte bransjer og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Vest-Telemark har en bransjestruktur som har vært litt uheldig, gjennom at regionen har hatt mye av næringslivet i bransjer med nedgang eller svak vekst. Det forklarer delvis den svake arbeidsplassveksten i næringslivet, men veksten i antall arbeidsplasser har også vært svak selv om vi korrigerer for bransjestrukturen i regionen. Vest-Telemark har imidlertid økende arbeidsmarkedsintegrasjon, noe som har gjort regionen mer robust. Samlet sett er Vest-Telemark middels sårbar, sammenliknet med andre norske regioner. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Vest-Telemark gjør det svært dårlig i NæringsNM, og ble nummer 78 av 83 regioner. Vest-Telemark skårer under middels på alle de fire indeksene i NæringsNM. Utviklingen i Vest-Telemark er analysert gjennom Attraktivitetspyramiden, som definerer tre typer attraktivitet som avgjørende for vekst: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøk og attraktivitet som bosted. Vest-Telemark har hatt en forholdsvis god utvikling i basisnæringene, og unngått nedgangen som mange andre regioner på Østlandet har hatt de siste årene. Vest-Telemark har hatt en vekst i industri og teknologiske tjenester, men nedgangen i landbruket trekker ned. Det har vært vekst i besøksnæringene i Vest-Telemark. Veksten har kommet i butikkhandel og aktiviteter. Vest-Telemark hadde handelslekkasje i 2000, men har etter hvert fått et handelsoverskudd tilsvarende mer enn 100 arbeidsplasser. Tradisjonelle reiselivsnæringer som overnatting og servering har hatt nedgang, men samlet sett har besøksnæringene fått vekst, selv om befolkningen har sunket. Det kan se ut til at hytteturismen har kompensert for nedgangen i tradisjonelt reiseliv. Når vi tar hensyn til effekten av endringer i folketallet, er Vest-Telemark den regionen på ?stlandet som har fått de sterkeste vekstimpulsene fra besøksnæringene etter 2000. Attraktivitetsbarometeret måler nettoflyttingen i forhold til arbeidsplassveksten, og viser at Vest-Telemark er under middels attraktivt som bosted. Tidligere har Vest-Telemark vært nær middels med hensyn til bostedsattraktivitet, men i de siste årene har bostedsattraktiviteten vært mye svakere. Det er hovedårsaken til at befolkningsutviklingen i Vest-Telemark de siste årene er blant de svakeste av regionene i landet. Vest-Telemark gjør det bra både i basisnæringer og i besøksnæringer, så attraktiviteten for besøk og bedrifter i basisnæringer har vært god. Til slutt i denne rapporten er det laget ulike scenarier for hvilken befolkningsvekst det vil bli i Vest-Telemark dersom de lykkes med å oppnå høy arbeidsplassvekst og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Tilsvarende er det scenarier for hvilken utvikling det vil bli dersom en mislykkes på de to områdene. Scenariene viser at det både er muligheter for høy vekst i Vest-Telemark, og i hver enkelt kommune, dersom en lykkes med en næringsutvikling som skaper høy arbeidsplassvekst, og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Dersom en lykkes med å få til en vekst i arbeidsplasser over gjennomsnittet, og samtidig forbedrer bostedsattraktiviteten, vil befolkningen i Vest-Telemark kunne øke fra 14 209 innbyggere i 2012 til 17 588 innbyggere i 2040. I motsatt fall, dersom det blir både svak arbeidsplassvekst og forverring av bostedsattraktiviteten, kan befolkningen i stedet synke til 11 773 innbyggere i 2040. Det er dermed ganske stort potensial for å påvirke egen utvikling gjennom næringsutvikling og attraktivitetsutvikling. | |
