| dc.description.abstract | Ringerike er en kommune som har slitt med svak næringsutvikling, men som er attraktiv å bo i. Ringerike har hatt ganske jevn vekst i befolkningen de siste i årene, og nærmer seg 30 000 innbyggere. Ringerike har vekslet på å ha netto innflytting og netto utflytting til andre deler av Norge, og samtidig vekslet mellom å ha fødselsoverskudd og -underskudd. Befolkningsveksten i Ringerike skyldes dermed innvandringen fra utlandet. Ringerikes nettoinnvandring har ikke vært spesielt høy i forhold til andre deler av landet. Utviklingen i antall arbeidsplasser i Ringerike har vært svak. Samlet sett har antall arbeidsplasser i kommunen økt med 4,1 prosent siden 2000. I Norge har det vært en vekst i antall arbeidsplasser på 15,8 prosent i samme periode. Det har vært ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser i Ringerike etter 2008. Denne nedgangen har først og fremst kommet i næringslivet. Når vi analyserer utviklingen i næringslivet i Ringerike, ser vi at de ulike næringstypene har utviklet seg forskjellig. Basisnæringene, som omfatter landbruk, industri og teknologiske tjenester har hatt en kraftig nedgang. Besøksnæringene, som omfatter butikker, overnatting, servering og aktiviteter, har nesten ikke hatt vekst i Ringerike selv om besøksnæringene har vokst ganske mye på landsbasis. Ringerike har imidlertid hatt ganske sterk vekst i de regionale næringene, som består av bygg og anlegg, engros, transport og diverse tjenesteytende næringer. Den svake utviklingen i basisnæringene skyldes først og fremst nedgang i industrien. Antall arbeidsplasser i industrien i Ringerike er halvert siden 2000. Ringerike har hatt mange arbeidsplasser i bransjer med sterk nedgang, særlig i prosessindustrien. Nedgangen i basisnæringene i Ringerike skyldes imidlertid ikke bare at bransjestrukturen har vært uheldig. Det er også svakere utvikling i næringslivet i basisnæringene bransje for bransje enn ellers i landet. Utviklingen har vært særlig svak de siste tre årene. Besøksnæringene burde ha hatt sterkere vekst i Ringerike, ettersom det har vært befolkningsvekst i kommunen. Besøksnæringene består av bransjer som kjennetegnes av at kundene må være personlig til stede, og påvirkes dermed av befolkningsvekst. De regionale næringene har imidlertid hatt sterkere vekst enn bransjestrukturen skulle tilsi. Det har bidratt positivt til næringsutviklingen i kommunen, men ikke helt veid opp for den svake utviklingen i basisnæringene og besøksnæringene. I rapporten har vi også analysert nettoflyttingen til Ringerike på bakgrunn av arbeidsplassutviklingen. Ringerike har hatt en bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. En del av forklaringen er at Ringerike er en forholdsvis stor kommune, og drar fordel av det. Befolkningsrike kommuner har systematisk bedre nettoflytting enn små kommuner. Det har likevel vært bedre nettoflyttingstall enn forventet, selv etter at vi har trukket fra fordelen av å være en forholdsvis stor kommune. Det indikerer at Ringerike er en attraktiv bostedskommune. Vi har også laget noen scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser. I normalscenariet forutsetter vi at den nasjonale veksten i befolkning blir som i SSBs middelframskriving, at de strukturelle trekkene i arbeidsplassutviklingen fortsetter som før, og at alle kommuner utvikler seg som normalt ved at ingen har spesielt høy eller lav attraktivitet. I dette scenariet vil Ringerike få litt vekst de første årene, og deretter vil veksten stagnere. I det neste scenariet med historisk attraktivitet forutsetter vi at Ringerike beholder samme attraktivitet som de har hatt de siste ti årene. Det betyr over middels attraktivitet som bosted og for regionale næringer, men lav attraktivitet for basis- og besøksnæringer. Da vil befolkningsveksten bli litt høyere, men veksten i antall arbeidsplasser lavere. Til slutt har vi et høyvekstscenario der Ringerike oppnår et folketall på 40 000 innbyggere før 2040. For å oppnå dette må Ringerike ha svært høy attraktivitet både for befolkning og næringsliv. Det er stor interesse for utdanning, både generelt i befolkningen og i næringslivet. Derfor har vi lagt til et kapittel om utdanning. Andelen høyt utdannede i Ringerike er under landsgjennomsnittet og under snittet i Buskerud, men høyere enn for mediankommunen. Utdanningsnivået i næringslivet i Ringerike er ganske høyt sammenliknet med andre kommuner. Bransjestrukturen i Ringerike tilsier et utdanningsnivå som er litt under landsgjennomsnittet. Til slutt har vi tatt med et kapittel om NæringsNM som er utviklet for å måle hvordan næringslivet presterer på ulike områder, som nyetableringer, lønnsomhet, vekst og størrelse. Ringerike kom på en 111. plass i årets NæringsNM, en lavere plassering enn året før. Det er få vekstforetak i Ringerike, og dette har bidratt til å trekke plasseringen ned. På den annen side er næringslivet i Ringerike ganske stort, og det har hatt en positiv effekt på årets plassering i NæringsNM. | |
