| dc.description.abstract | Arbeidsplassveksten i Lister har vært svakere enn ellers i landet de siste fem årene. Det er nå færre arbeidsplasser i næringslivet enn det var på slutten av 2008. Det var imidlertid ganske god vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i det siste året vi har tall for, i 2012. For å analysere næringsutviklingen i Lister har vi delt opp næringslivet i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, og vi har analysert utviklingen i disse næringstypene hver for seg. Det er først og fremst innen basisnæringene at utviklingen har vært svak. Mer enn 15 prosent av arbeidsplassene i basisnæringene i Lister har blitt borte siden 2000. Basisnæringene består av naturbaserte næringer som landbruk, havbruk, fiske, industri og de teknologiske tjenestene som er mest konkurranseutsatt. I Lister har det vært en ganske sterk nedgang i både industri og naturbaserte næringer. De teknologiske tjenestene, som er en vekstnæring i Norge, utgjør en svært liten del av basisnæringene i Lister. Sammensetningen av basisnæringene i Lister har vært lite gunstig. En stor andel av bedrifter og arbeidsplasser i basisnæringene i Lister har vært i bransjer med nedgang eller stagnasjon. Den uheldige bransjestrukturen i basisnæringene i Lister forklarer nesten hele den svake arbeidsplassutviklingen, men det har også vært en litt svak utvikling når vi korrigerer for bransjestrukturen. Besøksnæringene kjennetegnes av at kundene må være personlig tilstede, og omfatter bransjer som butikkhandel, overnatting, servering, opplevelsesnæringer og aktiviteter. Besøksnæringene i Lister har hatt en vekst i antall arbeidsplasser på 15,7 prosent siden 2000, selv om det har vært nedgang de siste par årene. I resten av landet har besøksnæringene hatt en vekst på 14,6 prosent. Antall arbeidsplasser i besøksnæringene blir påvirket av befolkningsutviklingen. Lister har hatt en forholdvis svak befolkningsvekst, og når antall arbeidsplasser i besøksnæringene har vokst raskere enn i resten av landet, tyder det på at regionen har økt sin besøksattraktivitet. De regionale næringene, som omfatter bygg og anlegg, engroshandel, transport og diverse tjenester, har hatt vekst i antall arbeidsplasser i Lister. Innenfor de regionale næringene har veksten vært litt høyere enn veksten i resten av landet. Næringslivets utvikling blir målt på en helt annen måte i NHOs NæringsNM. Her er det bedriftenes lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping og nyetableringer som måles og rangeres. Næringslivet i Lister hadde omtrent middels andel lønnsomme foretak og vekstforetak i 2012, men det var lite nyetableringer. Samlet sett skårer næringslivet i Lister under middels i NæringsNM for 2012, og ble rangert som nummer 57 av 83 regioner. I denne rapporten har vi også sett på innovasjon i næringslivet. Næringslivet i Lister kommer ut som under middels innovativt. Det er en forholdvis lav andel av bedriftene som har gjennomført produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjoner. Lister har et næringsliv som er konsentrert til bransjer med generelt lite innovasjon, og det forklarer delvis den lave andelen innovative bedrifter. Næringslivet i Lister har en lav andel av ansatte med høgskole- eller universitetsutdanning. Det kommer delvis av at det er mye næringsliv i bransjer med generelt lavt kompetansenivå. Når vi korrigerer for bransjesammensetningen, er utdanningsnivået i Lister imidlertid fremdeles lavt i forhold til andre regioner. Folketallet i Lister har økt hvert år siden 2006, men veksten i befolkningen er lavere enn ellers i landet. Fra 2000 og fram til 2014 har befolkningen i Lister økt med 4,6 prosent, mens veksten i Norge har vært på 14,1 prosent. Befolkningsveksten i Lister kommer stort sett fra innvandring, mens det er ganske stor netto utflytting fra Lister til andre norske regioner. Nettoflyttingen i Lister har blitt negativt påvirket av at arbeidsplassveksten har vært svakere enn i resten av landet. Samtidig har Lister ikke hatt de beste strukturelle betingelsene for å få innflytting. De strukturelle betingelsene for flytting består av befolkningsstørrelse og intern og ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon. Når vi analyserer flyttingen inn og Regional analyse Lister 2013 6 ut av Lister på bakgrunn av arbeidsplassvekst og strukturelle forhold, kan vi måle bostedsattraktiviteten til Lister. Bostedsattraktiviteten til Lister har vært noe under middels i sum for de ti siste årene. Bostedsattraktiviteten var lav fram til 2006, men har vært omtrent middels etter 2006. Når vi summerer opp utviklingen i Lister de ti siste årene, ser vi at regionen har lykkes å bli mer attraktiv for besøk, men at attraktiviteten for basisnæringer og bosetting har trukket ned. I sum har Lister vært omtrent middels attraktiv. Det som i første rekke har gjort av den samlede veksten i befolkning og arbeidsplasser har blitt svak, er at Lister har hatt ugunstige betingelser for både arbeidsplassvekst og innflytting. Næringslivet i Lister har i stor grad vært konsentrert i bransjer med svak vekst eller stagnasjon, og regionens arbeidsmarked er forholdvis lite integrert både internt og eksternt. Analysen av utviklingen i Lister de siste årene vil også si noe om sannsynlig utvikling i regionen de neste årene. Næringslivet i Lister har hatt en ugunstig sammensetning, noe som har gitt svak arbeidsplassvekst. Det er ingen automatikk i at de bransjene som har hatt svak vekst de siste årene vil få svak vekst i de kommende årene. Det er imidlertid lite som tyder på at mønstrene skal bli vesentlig annerledes. Dermed er det også mest sannsynlig at bransjestrukturen vil bli ugunstig også å de neste årene. Lister har også litt ugunstige strukturelle forhold for å trekke til seg innflyttere. Det er også sannsynlig at de samme strukturelle forholdene vil være til ugunst også de neste årene. Dermed må Lister ha en relativt høy attraktivitet, både for bedrifter, besøk og bosetting, dersom regionen skal oppnå samme arbeidsplass- og befolkningsvekst som resten av landet. | |
