| dc.description.abstract | Formål: Målet for den foreliggende studien var å undersøke potensielle sammenhenger mellom fysiologiske og antropometriske variabler, og en kontrollert prestasjonstest på rulleski blant en gruppe aktive juniorlangrennsløpere. Metode: 32 mannlige og kvinnelige juniorutøvere, som alle konkurrerte aktivt i langrenn, ble inkludert i studien. Alle ble testet i deres forberedelsesperiode til konkurransesesongen. Kroppsvekt og kroppshøyde ble målt, og body mass index (BMI) beregnet. De ble også testet i maksimalt oksygenopptak (VO2maks), squat jump (SJ), counter-movement jump (CMJ), counter-movement jump med armsving (CMJas), ettbeinshopp, 1 repetisjon maximum (1RM) i knebøy og nedtrekk og maksimal power i knebøy. I tillegg gjennomførte alle utøverne en 5.64 km lang prestasjonstest på rulleski, i en asfaltert rulleskiløype. For å undersøke eventuelle sammenhenger mellom fysiologiske variabler og prestasjon i testløpet, ble regresjons- og korrelasjonsanalyser gjennomført. Pearson bivariate 2-tailed korrelasjonstester og single regression analyser ble brukt for å finne korrelasjonskoeffisienten (r) og standard error of estimate (SEE). Resultat: Den enkeltvariabelen som korrelerte best med prestasjon i langrenn var 1RM nedtrekk (kg/kroppsvekt) (r = - 0.78, p < 0.01, SEE = 5.5%). VO2maks (ml · kg-1 · min-1) og SJ viste også en sterk sammenheng med prestasjonen i langrenn (henholdsvis r = - 0.74, p < 0.01, SEE = 6.77% og r = - 0.62, p < 0.01, SEE = 7.08%). En prestasjonsformel som representerte både VO2maks, maksimal styrke i overkropp, spesifikk spenst og balanse og tyngdeoverføring (Prestasjon (s) = VO2maks (ml · kg-1 · min-1) · 1RM nedtrekk (kg/kroppsvekt) · ettbeinshopp (snitthøyde i cm)), viste den sterkeste korrelasjonen til langrennsprestasjon (r = - 0.82, p < 0.01, SEE = 5.1 %) i den foreliggende studien. Konklusjon: På bakgrunn av studiens resultater viser det seg at VO2maks, maksimal styrke i overkroppsmuskulatur (stakemuskulatur) og SJ var mest avgjørende for prestasjonen i langrenn i den foreliggende studien. Samtidig savner den foreliggende studien evaluering av arbeidsøkonomis betydning for langrennsprestasjonen. På den måten kan det ikke konkluderes med at bare de tre nevnte variablene er de viktigste faktorene for langrennsprestasjonen. Selv om den foreliggende studien har kommet med interessante funn, trengs det likevel mer forskning på hva som bestemmer prestasjon i langrenn. | |
