| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg satt fokuset på aktiviteten windsurfing. Jeg har gjennom teori og empiri prøvd å få fram en større innsikt og forståelse knyttet til læringsprosessen i denne aktiviteten. Spesielt den delen av aktiviteten vi ikke kan sette ord på, når vi bare ”surfer”. Med utgangspunkt i Dreyfus og Dreyfus (1986) sin fenomenologiske læringsmodell viser jeg hvordan en analytisk tilnærming kan være lite tilfredsstillende og til og med begrensende for utviklingen av kompetanse i ferdighetspregende kontekster, som windsurfing. En språklig – eller analytisk rasjonell tilnærming blir ofte lite hensiktsmessig for surferen, den tar for lang tid og tar ikke nok hensyn til de kontekstuelle faktorene. Mange av svarene på hvordan vi skal møte disse utfordringene ligger utenfor bøkenes og språkets grenser, - i den tause dimensjonen (Polanyi, 2000). Tilnærming til aktiviteten må derfor skje primært gjennom erfaring. I situasjoner der det vante ikke fungerer, når vi går på trynet, ligger også utviklingspotensialet. Med utgangspunkt i Schön (2004) beskriver og drøfter jeg læringspotensialet knyttet til refleksjon - i – handling og refleksjon – over - handling. En slik forståelse av læring gir noen pedagogiske implikasjoner. Gode læringssituasjoner skal tilretteslegges i komplekse miljøer. En mester - lærling relasjon kan være med på å skape en arena der lærlingen tilegner seg ferdigheter, kunnskap og verdier knyttet til windsurfing. | |
