| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en noe utradisjonell oppgave. Jeg har kombinert teori og empiri, som de fleste andre oppgaver, men ikke for å undersøke et tema. Min kombinasjon av teori og empiri resulterer ikke i et resultatkapittel i tradisjonell forstand, men et undervisningsopplegg for kanopadling. Kanoopplegget som blir presentert er bygget opp med grunnlag i et eksisterende undervisningsopplegg fra Høgskolen i Telemark, og er begrunnet ut fra teori og empiri. Empirien består av observasjon og egne erfaringer, og teorien er grunnlagt ut fra erfaringspedagogikken og friluftslivspedagogikken. I tillegg omhandler oppgaven hvordan en komplisert aktivitet som kanopadling kan læres. Denne delen av oppgaven er begrunnet ut fra den fenomenologiske læringsteorien til Dreyfus og Dreyfus (1986). Dreyfus-modellen forklarer læringen av en kompleks aktivitet i komplekse miljøer. Utøverens utvikling følges fra nybegynner til ekspert, og belyser hvordan utøveren kan lære aktiviteten. Modellen vektlegger innledningsvis en rasjonell analytisk tenkemåte for deretter å vektlegge holistisk, intuitiv og synkron tenkning. I kanopadling må kunnskapen kroppsliggjøres slik at padleren kan respondere på påvirkningene på kanoen raskt nok. For å lære dette må elevene lære kanopadling i aktivitetens kontekst. Å kroppsliggjøre kunnskapen og lære i aktivitetens kontekst er hovedpoenger i Dreyfus-modellen (1986). Undervisningsopplegget blir presentert som en ”oppskrift” for lærere som ønsker å lære bort kanopadling til sine elever. Videre kombineres den pedagogiske dimensjonen med den læringsteoretiske dimensjonen, og jeg setter disse to inn i en praktisk sammenheng. Målgruppen for opplegget vil være elever fra 9.-10. klasse i grunnskolen, videregående skoler og folkehøgskoler. I tillegg til det konkrete opplegget med spesifiserte dagsplaner, inneholder oppgaven forslag til hvordan turen kan planlegges. | |
