| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om foreldrene til barn i natur- og friluftsbarnehager i Buskerud. Jeg har ønsket å se på hvem disse foreldrene er og hvorfor nettopp disse foreldrene velger en natur- og friluftsbarnehage for barna sine. For å undersøke dette har jeg benyttet meg av kvantitativ metode. Det vil si at jeg har sendt ut en spørreundersøkelse til litt over 800 foreldre fordelt på 33 natur- og friluftsbarnehager i Buskerud. I spørreskjemaet vektla jeg å finne svar på faktiske opplysninger om foreldrene som for eksempel utdanning, yrkeskategori og inntektsnivå. I tillegg valgte jeg å spørre om fritidsinteresser, hva slags friluftsliv de bedrev og hvilket forhold de hadde til friluftsliv både i oppveksten og nå. Resultatene viser at de fleste av foreldrene mest sannsynlig kan klassifiseres under begrepet middelklassen. Foreldrene er over middels utdannet i forhold til resten av befolkningen i Buskerud på samme alder. De har over middels inntekt i forhold til befolkningen i Buskerud med barn i barnehagealder, og de fleste foreldrene har i tillegg yrker som tilsier at de er i middelklassen. Av fritidsinteresser og deltakelse i friluftsliv kan vi også ane tendenser til at foreldrene tilhører middelklassen. Dette er en hovedtendens, selv om det også er en god del foreldre som ser ut til å kunne klassifiseres som ”lavere funksjonærer” eller ”arbeidere”. Resultatene har jeg analysert opp mot relevant forskning på feltet. Det er naturlig å sammenligne seg med Emilsen og Lysklett, som har gjort en tilsvarende studie for hele landet. En annen interessant vinkling er ulike typer omsorgsmodeller. Dette har Stefansen og Farstad skrevet om. I tillegg har Statistisk sentralbyrå flere nasjonale undersøkelser som egner seg for sammenligning med denne oppgavens materiale. For å gi oppgaven en teoretisk tilknytning har jeg valgt å fordype meg i Pierre Bourdieu sine teorier om samfunnets påvirkning på enkeltmenneskers valg og i Anthony Giddens teorier om senmodernitetens påvirkning på det reflekterende individ. Disse teoriene bruker jeg til å drøfte mine resultater opp mot i drøftingskapittelet. Det ser ut til at ingen av disse teoriene enkeltstående kan forklare hvorfor foreldrene har valgt som de har, men sammen mener jeg teoriene kan utfylle hverandre og gi en tilstrekkelig forklaring. Bourdieu sine teorier kan forklare hvordan samfunnsstrukturene påvirker valg av barnehage gjennom foreldrenes bakgrunn og sosiale plass i samfunnet. Giddens teorier kan brukes til å begrunne hvorfor foreldre generelt i vår tid velger nettopp natur- og friluftsbarnehage. | |
