| dc.description.abstract | Bakgrunnen for studien er den store utfordringen helsesektoren står ovenfor med tanke på brukere med særskilt behov for mange og sammensatte tjenester. Dette setter store krav til helsetjenestens evne til å forene de kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og samtidig forholde seg til sektorer som NAV, skole og de private aktørene. Innsats for samhandling på tvers, tar både brukerperspektivet og det samfunnsøkonomiske aspektet i betraktning. Ordningen med individuell plan er å regne som et viktig og nyttig verktøy i samordning av tjenester. Koordinerende enhet sin rolle og funksjon kan ha betydning for ordningens forutsetninger for å ivareta bruker med behov av langvarige og sammensatt tjenester. Denne oppgaven har til hensikt å få kunnskap om ordningen fra et systemperspektiv, og problemstillingen er som følger: Hvordan blir individuell plan ivaretatt av koordinerende enhet i Oslo kommune? Studien har en kvalitativ tilnærming med et fenomenologisk/hermetisk perspektiv. Videre bygger studien på seks individuelle intervju med personer som har ansvar for god kjennskap til ordningen individuell plan. Det er for øvrig brukt innholdsanalyse i analysen av materialet. Studien har resultert i ulik kunnskap om hvordan ordningen ivaretas i Oslo kommune. Plassering og informasjonskanaler enhetene har, gir synlighet for enkelte grupper, men kan ekskludere samarbeidspartnere og brukere. Enhetene mangler tilstrekkelig forankring, og samarbeid preges av ulik forståelse av rehabiliteringsprosessen. Ulik vurdering av henvendelser av voksne og barn gir ulik oppfølging. Opplæring av koordinatorer er viktig for å gi ferdigheter og trygge dem i rollen, men i dag treffer ikke enheten på målsetning om at dette kan gi bedre rekruttering av koordinatorer. Personlige egenskaper hos koordinatoren er viktig, og kan med erfaring, kunnskap og støtte utvikle disse. | nb_NO |
