Frihetsbegrepet innenfor samfunnsøkonomi og eksistensialisme

Abstract

I dette arbeidet gjør jeg et forsøk på en sammenlikning mellom bruken av begrepet ”frihet” i tradisjonell samfunnsøkonomi og innenfor eksistensialistisk filosofi. Det starter med en presisering av hvordan begrepet brukes på disse to områder. En slik sammenlikning viser store forskjeller. Hvis vi tar utgangspunkt i begrepet slik det brukes innenfor økonomisk teori, er det ikke vanskelig å vise at økt individuell frihet innebærer økt nytte for den enkelte og at frihet således kan betraktes som et ”gode”. I eksistensialistisk filosofi er det ikke så enkelt. Vi er som det heter innenfor denne tankeretning, ”dømt” til å være fri. Da kan frihet føles som alt annet enn et gode. I den forbindelse er skille mellom eksogene og endogene preferanser viktig. I eksistensialistisk filosofi er frihet knyttet til identitetsdannelsen. Preferanser kan ikke da betraktes som gitte og uforanderlige over tid. Forholdet til andre personer vil spille en viktig rolle for utviklingen av en identitet. Selv om den ulike former for individuell frihet er goder for den enkelte er det ikke sikkert at det alltid er bra for samfunnet. Det jeg vil kalle Sens paradoks er vel kanskje det sterkeste utrykket for dette. Her settes paretooptimalitet opp mot de liberalistiske frihetsidealer. Teoremet og dets aksiomers blir berørt i arbeidet. I denne sammenheng er begrepet kollektiv frihet” som innebærer at den enkelte oppgir sin individuelle frihet mot innflytelse på en kollektiv beslutning sentralt. Da må ulike individuelle preferanser veies sammen. Denne medvirkningsprosessen kan ha stor innflytelse på den enkeltes preferanser. En slik avklaring av frihetsbegrepet som vi her legger opp til, kan ha konsekvenser for flere områder av faget vårt: • Etikk og samfunnsøkonomi er fag med felles opprinnelse. Jeg tror en slik avklaring kan bidra til å bygge ned det ”kunstige” skille vi har mellom disse to fagområder i dag. • Det kan være viktig for hvordan samfunnsøkonomers analyse vil få gjennomslag og for gyldighetsområdet når det gjelder konklusjoner fra disse analyser. • Det gjennomføres en rekke intervjuundersøkelser hvor en tar for gitt at forskjellige personers subjektive vurderinger kan aggregeres. Jeg har ved flere anledninger savnet en faglig begrunnelse for slike praksiser.