Utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom læring i profesjonsfellesskapet: En kasusstudie fra en ungdomsskole

Abstract

Digitaliseringen av norsk skole de siste ti årene har hatt stor innflytelse på både lærere og elever. En av de største endringene har kanskje vært at alle elever nå har fått tildelt sin egen digitale enhet fra skolen. Overgangen fra bruk av datarom til teknologirike klasserom har store konsekvenser for hvordan digital teknologi kan brukes på en mest mulig hensiktsmessig måte. Dette fordrer blant annet at lærerne har nok kompetanse i bruk av digitale verktøy samtidig som de tar gode pedagogiske valg for bruk av digital teknologi i undervisningen i fag. Læreren må med andre ord bygge opp sin profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK).

Denne masteroppgaven undersøker hvordan lærerkollegiet ved en ungdomsskole på Østlandet har videreutviklet sin PfDK i løpet av coronapandemien. Oppgaven er en kvalitativ kasusstudie basert på et utviklingsarbeid ved skolen. Hensikten med studien var å få innsikt i lærernes refleksjoner rundt egen og skolens kompetanseutvikling innenfor PfDK, samt selve prosessen. Studien kan derfor bare si noe om lærernes oppfatninger og erfaringer. Metode for datainnsamling var en kvalitativ rundspørring gjennom et elektronisk spørreskjema med åpne spørsmål og fritekstsvar, der alle lærerne på skolen deltok.

Funnene fra studien viser at lærernes digitale kompetanse før coronapandemien var tett knyttet opp mot bruk av digitale verktøy eller redskaper. Denne redskapskompetansen ble hevet i løpet av utviklingsarbeidet, selv om det fortsatt var forskjeller innad i kollegiet. Det samme utviklingstrekket ble funnet i forhold til fagdidaktisk og pedagogisk bruk av digital teknologi. Analysen viser at utviklingspotensialet ligger i å designe elevoppgaver som vektlegger at elever bruker digital teknologi kreativt og utforskende gjennom samarbeid.

Videre funn viser en økt personlig mestring og gruppelæring blant lærerne gjennom sosial læring, blandet med prøving og feiling. En økt positiv holdning til digital teknologi blant lærerkollegiet ses også, til tross for mangel på en klar visjon for arbeidet og manglende differensiering i opplæringen. Analysen her viser at skolen bør utforme en visjon og plan for en mer helhetlig digital kompetanseutvikling gjennom en bedret systemtenkning.

Funnene tyder på en sammenheng mellom skolens praksis og det som finnes både i litteraturen og fra andre studier. Studien kan videre være til hjelp for andre skoler som står foran lignende gjenkjennbare utviklingsarbeid, mens for den undersøkte skolen, kan studien og erfaringene fra den være med på å bedre fremtidige kompetansehevingsprosesser både innenfor PfDK og andre emner og fagfelt.