Inkludering må komme fra hjertet!

Abstract

Bakgrunn: Majoriteten av studier om inkludering i kroppsøving tar utgangspunkt i andre perspektiver enn barna det faktisk gjelder. Lignende trend sees i autismeforskningen, der deres viktige aktørperspektiv i liten grad blir undersøkt og vies liten forskningsmessig oppmerksomhet. I kontrast kommer det ettertrykkelig frem gjennom forpliktelser ved konvensjoner og norsk lov at barn har en rett til å bli hørt. Denne avhandlingen går i dybden på to autistiske jenter sine perspektiver på inkludering i kroppsøving på ungdomstrinnet.

Hensikt: Utforske og beskrive aktørperspektivet knyttet til inkludering i kroppsøvingsfaget for å gi en innsikt i hvordan lærere, elever og skolen for øvrig kan bidra til mer inkludering.

Metode: Studien er en kvalitativ tverrsnittstudie, og har kombinert en fenomenologisk hermeneutisk metodologi med et omfattende idiografisk fokus. Metodisk har det vært gjennomført digitale dybdeintervjuer av to autistiske jenter i aldersgruppen 16-18 år.

Resultater: Informantene understøtter en flerdimensjonal tilnærming til inkludering i kroppsøving og svekker dermed ytterligere plasseringsdefinisjonen. Likeledes beskriver intervjudeltakerne inkludering som et kontinuum (noe det er mer eller mindre av). Opplevelsen av inkludering er dynamisk, og det kan være snakk om mer eller mindre «gode» dager. Avhandlingen har identifisert fem temaer forbundet med inkludering:

* Inkludering gjennom fellesskap 4. Barrierer i kroppsøvingskonteksten * Medvirkning i kroppsøvingsfaget 5. Aktivitetsvalg har betydning * Kommunikasjon med kroppsøvingslærer I tillegg oppnevnes forutsigbarhet til å ha betydelig innvirkning på informantene sin stresstoleranse og motstandskraft.

Konklusjon: Jentene i studien forvalter store ressurser til å være fysisk aktive og deltakende i kroppsøvingsfaget. De behersker og har kompetanse til å vurdere hvordan de har opplevd faget, og hva som skal til for å øke deres opplevelse av inkludering i kroppsøving. Avhandlingen viser at det er et gap mellom utdanningspolitiske inkluderingsidealer og praksis. Likevel beskriver jentene et inkluderingsideal som vil kunne være oppnåelig hvis det tilrettelegges for forutsigbarhet, anerkjennende relasjoner, medvirkning og kommunikasjon.

Background: The majority of studies scoping inclusion in physical education are from other perspectives then the children themselves. The same is seen in the autistic landscape of science. Their significant stakeholder perspective is neglected and dedicated little research attention. By contrast there exist conventions and laws that proclaims the children’s right to be heard. This study seeks to investigate two autistic girl’s stakeholder perspective on inclusion in secondary PE-class.

Objective: To explore and describe the stakeholder perspective of two autistic children on inclusion in PE with the aim to subtract new insights that can be beneficial for the inclusion competence to teachers, students and school.

Method: Qualitative cross-sectional study that have incorporated an Interpretative phenomenological analysis (IPA) with an idiographic focus. Data has been collected using digital depth interviews.

Results: The informants support a multidimensional approach to inclusion in PE and weakens the placement definition to inclusion. Additionally, the informants describe inclusion as a continuum (more or less of). The experience of inclusion is dynamic and is described as “good or bad days”. The study has identified five themes connected to inclusion:

* Inclusion through community 4. Barriers in PE context * Contribution in PE 5. Choice of activity is important * Communication with PE-teacher In addition, predictability is listed to have a significant impact on the informants’ tolerance of stress and resilience.

Conclusion: The participants hold large resources to be physically active and participate in PE-class. They master and have competence to assess, measure and describe their acquaintance with inclusion in PE, and they know what is needed to better their experience with inclusion in PE. This thesis shows that there is a gap between policy ideals and school-setting practices. Nevertheless, they describe an attainable ideal of inclusion which can be met through adequate predictability, appreciative relations, participation and communication.