Grensen mellom et plagsomt liv og en verdig død

Abstract

Hensikten med oppgaven har vært å undersøke hva intensivsykepleiere kan bidra med i beslutningsprosessen vedrørende avslutning av livsforlengende behandling hos kritisk syke og døende.

Bakgrunnen for valg av tema er basert på ulike opplevelser i slike beslutningsprosesser gjennom 14 års erfaring ved samme overvåkingsavdeling, og min undring over hvorfor disse prosessene kan oppleves svært forskjellig. Noen oppleves positive og gode, mens andre oppleves vanskelige og bidrar til en følelse av å påføre pasienten mer skade og lidelse enn nytte og lindring mot en verdig død.

Jeg har ønsket å få fram legers og intensivsykepleieres opplevelser og erfaringer rundt samarbeidet i beslutningsprosessen vedrørende avslutning av livsforlengende behandling, og har derfor brukt en kvalitativ metode i denne studien. Det ble gjennomført to semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med likt antall leger og intensivsykepleiere i hver fokusgruppe, hvor alle deltakerne på en eller annen måte er tilknyttet samme avdeling ved et sykehus i Sørøst-Norge. Systematisk tekstkondensering (STC) er brukt som analysemetode og er en tematisk tverrgående analyse av kvalitative data.

Resultatene viser at både leger og intensivsykepleiere er opptatt av sykepleieinvolvering i beslutningsprosessen, og at sykepleierne har en viktig rolle. Legene beskriver dem som avgjørende for enkelte av deres beslutninger, og uttrykker stor tillit til sykepleiernes kunnskap og kompetanse. Informantene er i stor grad fornøyd med det tverrfaglige samarbeidet, og uenigheter løses ofte med gode diskusjoner. Både leger og sykepleiere er opptatt av pasientenes beste, og på bakgrunn av svært ulike roller og ansvarsområder i behandlingsteamet, er alle informantene enige om at godt teamarbeid er essensielt i beslutningsprosessen rundt avslutning av livsforlengende behandling.

Konklusjonen er at intensivsykepleieren har en viktig rolle i beslutningsprosessen, og at samspillet mellom sykepleier og lege er essensielt for en god prosess. Elementer som god tverrfaglig kommunikasjon, pasientrelasjonen og observasjoner, informasjon fra pårørende, felles forståelse av pasientbehandlingen, respekt for hverandres roller og gjensidig tillit mellom lege og sykepleier anses som særs viktig for at samspillet skal fungere godt.

The purpose of the thesis has been to investigate how intensive care nurses can contribute to the decision-making process regarding the termination of life-prolonging treatment of the critically ill and dying patients.

The reason for choosing this topic is based on different experiences in such decision-making processes through 14 years of experience at the same Intensive care unit (ICU), and my wonder why these processes can be experienced very differently. Some are perceived as positive and good, while others are perceived as difficult and contribute to a feeling of inflicting more harm and suffering for the patient than benefit and relief towards a dignified death. I wanted to bring out the experiences of doctors and intensive care nurses about the collaboration in the decision-making process regarding the termination of life-prolonging treatment. In that case I have used a qualitative method in this study. Two semi-structured focus group interviews were conducted with the same number of doctors and intensive care nurses in each interview, and where all participants are somehow affiliated with the same ward at a hospital in Southeast Norway. Systematic text condensation (STC) has been used as an analytical method which is a pragmatic method for the thematic transverse analysis of qualitative data.

The results show that both doctors and intensive care nurses are concerned with nursing involvement in the decision-making process, and agrees that the nurses have an important role. The doctors describe them as crucial to some of their decisions, and express great confidence in the nurses' knowledge and competence. The participants are largely satisfied with the interdisciplinary cooperation, and disagreements are often resolved with good discussions. Both doctors and nurses are concerned with the best interests of patients, and because of very different roles and responsibilities in the treatment team, they all agree that good teamwork is essential in the decision-making process around the termination of life-prolonging treatment.

The conclusion is that the intensive care nurse has an important role in the decision-making process, and that the interaction between nurse and doctor is essential for a good process. Elements such as good interdisciplinary communication, patient relations and observations, information from relatives, a common understanding of patient care, respect for each other's roles and mutual trust between doctor and nurse are considered particularly important for the interaction to work well.