| dc.description.abstract | Folketallet i Telemark vokser, men langsommere enn i resten av landet. Telemark har lavere fødselsoverskudd og netto innvandring enn resten av landet, og har også netto utflytting til andre norske fylker. Hovedårsaken til den lave befolkningsveksten er at arbeidsplassutviklingen er svak. I perioden etter finanskrisen i 2008 har det vært en nedgang i antall arbeidsplasser i fylkets næringsliv på 5,9 prosent. Bare Hedmark fylke har sterkere prosentvis nedgang i den samme perioden. Mer enn 3 000 arbeidsplasser i næringslivet i Telemark har forsvunnet siden 2008. Den svake næringsutviklingen er mest framtredende i industrien, men i de siste årene har det vært en svak utvikling i nesten alle bransjer og næringstyper. I rapporten har vi analysert utviklingen i næringslivet nærmere, for å avdekke om det er strukturelle forklaringer til den svake utviklingen. I denne analysen har vi delt opp næringslivet i fire strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer, regionale næringer og lokale næringer. Vi har fokusert spesielt på perioden etter finanskrisen, det vil si perioden 2008-2013. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri, olje- og gassutvinning og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Bransjestrukturen i basisnæringene forklarer mye av forskjellene i veksten i antall ansatte mellom ulike regioner. Telemark har hatt en lite gunstig sammensetning av basisnæringene, fordi en stor andel av arbeidsplassene har vært i bransjer med nasjonal nedgang. Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene har imidlertid vært mye dårligere enn bransjestrukturen skulle tilsi. Dermed har Telemark framstått som det minst attraktive fylket i landet for basisnæringer etter 2008. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. I Telemark har antall arbeidsplasser i besøksnæringene blitt redusert i perioden fra 2008 til 2013. Det er bare tre fylker i landet med sterkere nedgang. En del av denne nedgangen skyldes at fylkets befolkningsvekst har vært svak. Det forklarer mesteparten av nedgangen, men ikke alt. Telemark har dermed framstått som lite attraktivt for besøksnæringer. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøks- og basisnæringene har. I Telemark har det vært nedgang i antall arbeidsplasser i de regionale næringene også, uten at det kan forklares av strukturelle faktorer. Samlet sett har Telemark nest lavest næringsattraktivitet blant fylkene i Norge. Bare Østfold har svakere samlet næringsattraktivitet. Næringsattraktiviteten er summen av attraktiviteten til de tre strategiske næringstypene; basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Nettoflyttingen til Telemark er analysert for å avdekke om de svake flyttetallene kan forklares av den svake arbeidsplassveksten, om det er andre strukturelle årsaker, eller om Telemark har vært lite attraktivt som bostedsfylke. Analysene viser at Telemark har nær middels strukturelle forutsetninger for flytting, og at bostedsattraktiviteten er omtrent som middels av norske fylker. Det er ganske klart at den svake arbeidsplassutviklingen er hovedforklaringen til den svake befolkningsveksten i fylket. I denne rapporten har vi for første gang utarbeidet scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser, basert på de empiriske sammenhengene som Attraktivitetsmodellen har avdekket i den historiske analysen. Hvis Telemark fortsetter med sin lave næringsattraktivitet vil befolkningen vokse langsomt i noen år framover, for deretter å synke, ettersom landets nettoinnvandring er antatt å bli lavere. Det at Telemark har svært lav næringsattraktivitet betyr også at det er et stort potensiale for sterkere vekst i både arbeidsplasser og befolkning i Telemark. Dersom en greier å bli et attraktivt fylke for næringsliv, vil veksten kunne bli langt sterkere. Utdanningsnivå i befolkning, arbeidsliv og blant pendlere har fått et eget kapittel i rapporten. Befolkningen i Telemark har klart lavere utdanningsnivå enn landet som helhet, men det skyldes at de store byene trekker nivået opp. Andelen av befolkningen i Telemark med høyere utdanning er lavere enn middels av fylkene, men det er seks fylker med lavere andel. Utdanningsnivået blant de som pendler ut og inn av Telemark har også blitt målt og sammenliknet. Da kommer det fram at det er langt høyere andel av de som pendler inn til Telemark som har høyere utdanning enn hos de som pendler ut. Dette kan kanskje tolkes til at Telemark ikke er et attraktivt fylke å bo i for de med høyere utdanning. Andelen av ansatte i næringslivet i Telemark med høyere utdanning er også under nivået for Norge, men ikke langt under middels av fylkene. Mange av kommunene i Telemark har relativt høyt utdanningsnivå i næringslivet sammenliknet med andre norske kommuner. Det er til tross for at næringslivet i Telemark har mange bedrifter og ansatte i bransjer som ikke er spesielt kompetanseintensive. Vi har analysert dataene fra SSBs innovasjonsundersøkelse i et eget kapittel. Næringslivet i Telemark er plassert midt på treet blant fylkene med hensyn til innovasjonsgrad. Det er derimot store forskjeller i innovasjonsgraden mellom regionene. Næringslivet i Midt-Telemark er blant de mest innovative i Norge, mens Øst-Telemark har en innovasjonsgrad som er blant de laveste i landet. Til slutt har vi et kapittel med resultatene for årets NæringsNM. NæringsNM er en rangering av fylkets prestasjon langs indikatorer for nyetableringer, lønnsomhet og vekst i næringslivet. Telemark kommer dårlig ut på årets NæringsNM. Kun to fylker har fått en lavere plassering. Blant regionene i fylket har utviklingen i NæringsNM vært ulik. Vest-Telemark har forbedret sin plassering, og fått en plassering som er bedre enn de fleste regionene i Norge. På den annen side har Øst-Telemark fått en stadig dårligere plassering. | |
